Da Kina ble fullt medlem av Verdens handelsorganisasjon like etter årtusenskiftet, startet en historisk handelsoppgang. Ikke bare gjorde dette Kina til den største og viktigste handelspartneren til over 70 prosent av verdens land, men det bidro også til å holde prisveksten nede i andre land.
– Hjelp trengs!
Torsdag morgen kom inflasjonstallene for april. Konsumprisindeksen steg med 0,1 prosent, sammenlignet med i fjor – den laveste prisveksten på to år. Så sent som i februar var den på 2,1 prosent. Sammenlignet med mars var prisveksten flat. Det har vært en klar nedadgående trend siden i oktober.
De kinesiske produsentprisene falt med 3,6 prosent i april, sammenlignet med samme måned i fjor. For Kina, som er verdens største eksportør, kan dette stagge prisveksten i land hvor Kina er en viktig leverandør av alt fra smarttelefoner og elektriske biler, til tekstiler og møbler.
– Konsum- og produsentprisene gikk lavere, mye lavere enn ventet, noe som tyder på at etterspørselen er ganske svak. Hjelp trengs, skriver makroøkonom Trinh Nguyen hos den franske investeringsbanken Natixis i Hongkong på Twitter.
Global nedgang tynger
Det skjer en forverring i den globale økonomien akkurat nå. Høye renter og fortsatt høy prisvekst gjør at vestlige forbrukere holder igjen. Dette kan svekke Kinas produksjonssektor – og dermed utsiktene for Kina, som er verdens nest største økonomi.
Den kinesiske handelen har svekket seg kraftig på kort tid. Til tross for en oppgang i eksporten på 8,5 prosent i april, blir dette sett på som for svakt til at det kan sikre Kina den økonomiske veksten på nesten seks prosent som internasjonale finansinstitusjoner har i sine prognoser for 2023.
Importen falt med 7,9 prosent i forrige måned. Sammenlignet med mars måned er det en betydelig svakere trend. Eksporten falt med 6,4 prosent, og importen endte 9,7 prosent lavere.
– Det virker stadig tydeligere at den globale, økonomiske nedgangen tynger Kinas eksport. Fallende import, som er en innsatsfaktor for fremtidig eksport, tyder på at en ytterligere svekkelse av eksporten de neste månedene er høyst sannsynlig, skriver sjeføkonom for Kina hos ING, Iris Pang, i en rapport.
– Deflasjon i Kina
Kina la frem bedre enn ventede økonomiske veksttall for første kvartal i april. Disse viste en vekst på 4,5 prosent – mot ventet fire prosent. Konsensus for hele året ligget på rundt 5,5 til seks prosent.
Den australske finansinstitusjonen ANZ har brutt ned de underliggende økonomiske statistikkene og tallene fra Kina de siste månedene. De mener at mye av veksten er midlertidig, og kommer fra gjenåpningen etter pandemien. Kinesiske forbrukere er svært forsiktige med å bruke penger.
– Vårt kjernesyn er at det er en deflasjon i Kinas økonomi, skriver sjeføkonom for Kina, Raymond Yeung i en rapport.
Resesjonsterritorium
Sjeføkonomen for ANZ er ikke den eneste som tar i bruk det fryktede uttrykket.
– For å beskrive Kinas nåværende økonomiske situasjon er det ett ord jeg vil bruke: deflasjon. Deflasjonen har startet, og økonomien har falt inn i resesjonsterritorium, sa professor Liu Yuhui, som jobber ved den respekterte, offentlige tenketanken Chinese Academy of Social Sciences (CASS), i april.
Han holdt ikke igjen, i innlegget som er blitt delt bredt via finansinstitusjoner som dekker Kina, og på sosiale medier.
– Dagens Kina er som USA for 15 år siden og Japan for 30 år siden, sa professor Liu.
På begynnelsen av 1990-tallet var Japan på vei inn en 20 år lang ørkenvandring med nullrente, deflasjon, store tap i finanssektoren og et næringsliv som måtte se seg slått av blant annet sørkoreanske, taiwanske og kinesiske selskaper. For 15–16 år siden ble USA rammet av finanskrisen.
Professor Li Daokui ved Tsinghua University, som også har vært rådgiver for den kinesiske sentralbanken, foreslår at myndighetene begynner å dele ut kuponger som kan brukes i butikker.
– Et konservativt estimat er at om vi deler ut 500 milliarder yuan vil forbruket øke med 1000 milliarder. Staten vil dra inn 300 milliarder fra økte skatter. Det gir en regning på 200 milliarder. Hvorfor ikke gjøre det, spurte han via det sosiale nettverksstedet Weibo nylig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.