Det var store forventninger i Kina etter gjenåpningen fra pandemien like før nyttår. 2023 skulle bli året hvor den økonomiske aktiviteten skjøt i været, utenlandske investeringer kom tilbake og problemene i eiendomssektoren og store gjeldsbomber skulle løses. Det har ikke skjedd.
Lave forventninger
Mandag morgen ble de økonomiske statistikkene for andre kvartal lagt frem. Den økonomiske veksten, målt i bruttonasjonalprodukt, kom inn på 6,3 prosent. Konsensus var på 7,3 prosent, ifølge Reuters. Sammenlignet med foregående kvartal var veksten på 0,8 prosent – som ventet.
– For Kina er dette som en resesjon, sier global sjefstrateg hos Charles Schwab & Co., Jeffrey Kleintop, i en kommentar på Twitter.
Den økonomiske veksten samlet for første halvår er på 5,5 prosent.
– Veksten gjenspeiler i stor grad et svakt sammenligningsgrunnlag. Dette er nedslående. Den kinesiske økonomien startet kvartalet med mye ledig kapasitet. Som vanlig vil mange tvile på hvor nøyaktig de offisielle dataene er, skriver makroøkonom Sheana Yue hos Capital Economics i en rapport.
I fjorårets andre kvartal var det svært lav aktivitet på grunn av omfattende nedstengninger gjennom hele våren i finansbyen Shanghai. Den årsjusterte bnp-veksten var på kun 0,4 prosent i andre kvartal 2022. Det lave sammenligningsgrunnlaget gjør at veksten i samme kvartal i år ble høy.
– Tredje kvartal kan bli enda svakere, sier analysesjef for Asia, Robert Carnell hos ING, i en rapport.
Internasjonale finansinstitusjoner har lave forventninger til inneværende kvartal. Juni-statistikkene viser at veksten i detaljhandelen endte på kun 3,1 prosent mot en vekst på 12,7 prosent i mai. Industriproduksjonen vokste med 4,4 prosent i juni. I mai var denne på 3,5 prosent.
Carnell mener at problemene i bygg- og anleggssektoren vil fortsette. Handelsstatistikkene for juni, som kom i forrige uke, tyder på at eksport ikke spiller en viktig rolle for å skape vekst i Kina. Eksporten falt med 12,4 prosent i juni – meste siden februar 2020, da pandemien startet.
Nedjusterer
Finansinstitusjoner har nedjustert vekstprognosene for Kina de siste ukene.
– Kinas bnp-vekst i andre kvartal overrasket negativt. Det er åpenbart vi må ta imot en ny nedgraderingsbølge av vekstutsiktene de neste par dagene, sier sjeføkonom Zhou Hao hos Guotai Junan International til Channel News Asia.
I vår mente mange at Kina ville få en vekst på godt over seks prosent i 2023. Nå er konsensus nærmere fem prosent og flere har lagt seg på firetallet.
– Nye statistikker fra industriland viser tydelige signaler om fortsatt svak utvikling, noe som vil legge mer press på Kinas eksport resten av året. Kina blir avhengig av innenlandsk etterspørsel, sier sjeføkonom Zhiwei Zhang hos Pinpoint Asset Management til næringslivskanalen CNBC.
Arbeidsledigheten i aldersgruppen under 25 år nådde en ny rekord i juni på 21,3 prosent. Den samlede ledigheten er på 5,2 prosent.
Det internasjonale pengefondet (IMF) advarte før helgen at den kinesiske veksten avtar på grunn av svake private investeringer, lavere eksport og en innenlandsk økonomi som ikke makter å levere. IMFs prognose er at Kina vil få en vekst på 5,2 prosent i år. Denne vil sannsynligvis nedjusteres.
– Vekstmomentumet har avtatt den siste tiden i Kina. Dette vil gjenspeiles i en våre neste prognoser, sa talsperson Julie Kozak under en briefing.
Analyseselskapet Rhodium Group har analysert utenlandske investeringer til Kina. I første kvartal i fjor var disse på 100 milliarder dollar. I årets tre første måneder hadde de falt til kun 20 milliarder dollar, ifølge Wall Street Journal.
Deflasjon truer
På toppen av dette faller produsentprisene i Kina og konsumprisene er flate. Den kinesiske økonomien kan være på vei inn i en deflasjon. Den kinesiske prisveksten nådde en topp i januar 2020, da pandemien brøt ut, på 5,4 prosent. I Europa, USA og Japan satte inflasjon inn etter gjenåpningen.
– Hovedpunktet mitt er at innenlandsk etterspørsel er virkelig svak og det forklarer det negative sentimentet, sier sjeføkonom for Asia hos Natixis, Alicia Garcia Herrero, til Financial Times.
Den amerikanske finansinstitusjonen Citi advarer i en ny rapport om at den kinesiske økonomien er på randen av en situasjon hvor tilliten til den kinesiske økonomien faller ettersom den første åpningsimpulsen etter pandemien falmer. Dette kan sende økonomien inn i en «tillitsfallgruve».
Den tyske regjeringen la i forrige uke frem sin første strategirapport på Kina, som er blitt Tysklands største og viktigste handelspartner med en total bilateral handel på nesten 300 milliarder euro i 2022.
«Kina har endret seg. Som et resultat av dette, og kinesiske politiske beslutninger, må vi endre vår tilnærming til Kina», heter det i rapporten, hvor regjeringen legger frem konkrete mål.
Den tyske regjeringen fremhever at Kina er en partner, konkurrent og systematisk rival. Statsminister Olaf Scholz sa i en Twitter-melding at målet ikke er å frakoble Tyskland og Kina.
«Men vi ønsker å redusere kritisk avhengighet i fremtiden», skrev han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.