Det er nesten to år siden forholdet mellom Kina og Norge ble normalisert – etter seks år med «istid», hvor Norge ble straffet hardt for at fredsprisen ble tildelt dissident Liu Xiaobo.

– 19. desember 2016 husker jeg veldig godt. Det var da normaliseringen av forholdet mellom Norge og Kina ble annonsert. Samme dag søkte jeg jobb hos Wikborg Rein. Jeg har vært med på en unik reise, sier Therese Trulsen.

Statsminister Erna Solberg var på plass i Kina med en stor næringslivsdelegasjon få måneder senere. Trulsen tenkte med seg selv at «dette blir spennende».

– Det var som en eksplosjon hvor norske selskaper muligens hadde hatt en Kina-strategi liggende klar i skuffen siden før fredsprisen. De ville inn, og så på Kina både som et produksjonsland og et marked. Det er en endring fra slik norsk næringsliv har sett på Kina. Det var ikke måte på interesse, sier Trulsen.

Kinesiske motparter var mer avventende.

– Det var ikke like mye trykk. Det vi kom frem til, var at kineserne ikke er like raske til å snu seg om som vi er i Norden, sier hun.

«De ønsker samarbeid»

Nå har det løsnet. Kongeparet var på et offisielt besøk i Kina i høst. Det går knapt en måned uten at en norsk statsråd eller en norsk næringslivsdelegasjon er innom Kina.

Det er ikke bare norske selskaper som ber om råd for å få innpass i Kina. Kinesiske selskaper ser mot Nord-Europa. Trulsen holdt en presentasjon under kongebesøket i høst om hvordan kinesiske selskaper kunne investere i Norge.

– Jeg ble møtt på gangen av investeringsklare kinesere med kapital som så mot Norden, og spesielt Norge, sier hun.

Det er høy aktivitet ved det norske advokatselskapets Shanghai-kontor. Noen av Kinas største selskaper er på jakt etter samarbeidspartnere i Norge.

– Flere gigantiske kinesiske selskaper finner frem til små nisjeteknologiselskaper i kriker og kroker i hele Norge. De ønsker samarbeid, sier hun.

– Hvilke bransjer er de interesserte i?

– De jakter på selskaper med spissteknologi innenfor ren energi, finansteknologi, helseteknologi –tradisjonell offshore og subsea. Det er et voldsomt fokus i Kina på å forbedre miljøet for innbyggerne.

Kollaps i USA-investeringer

USA og Kina har ilagt straffetoll på hverandres produkter. USAs president Donald Trump ønsker å redusere handelsunderskuddet mot Kina, som var på 375 milliarder dollar i 2017. Det er innført en handelspolitisk våpenhvile frem til slutten av februar 2019.

De kinesiske utenlandsinvesteringene i USA toppet seg i 2016 med 46 milliarder dollar, ifølge en rapport fra Rhodium Group.

– Etter toppåret 2016 innførte kinesiske myndigheter økte begrensninger på kapitalflyt ut fra Kina som har påvirket de to påfølgende årene. Men det er ikke slik at kineserne har mindre penger. De pengene må havne et sted. Det virker som at de ser mot trygge havner, og da er Norden og Europa en av disse, sier Trulsen.

Kinesiske selskaper investerte mer enn ni ganger mer i Europa enn i USA i første halvår, hvor investeringene falt med 92 prosent sammenlignet med 2017, ifølge Baker McKenzie. Sverige, Storbritannia, Tyskland og Frankrike var de viktigste investeringsmålene.

Møbelprodusenten Ekornes ble solgt til kinesiske Qumei Home Furnishings Group for 5,1 milliarder kroner tidligere i år.

– Handelskrigen har vært veldig bra for norske interesser, slår Trulsen fast.

Middelklasse på 400 millioner

I 2001 hadde Kina en årlig verdiskaping på 1325 milliarder dollar. I år vil den passere 13.000 milliarder dollar etter nok et år med en økonomisk vekst på over 6,5 prosent.

Kommunistledelsen er opptatt av å beholde en stabil vekst de neste årene. En økende andel av veksten vil komme fra Kinas 1,3 milliarder innbyggere. Middelklassen utgjør rundt 400 millioner mennesker – flere enn USAs befolkning.

De demografiske endringene i Kina gir muligheter. De neste 20 årene vil andelen eldre fordobles til 20 prosent, ifølge FN.

«Tenk utradisjonelt»

Trulsen legger ikke skjul på at det er store utfordringer, spesielt med språk og kultur, til tross for at engelskkunnskapene er blitt bedre i Kina.

– Det er krevende og spennende å jobbe i en kultur som skiller seg såpass mye fra den norske. Som nordmann kan det være fristende å kjøre en direkte forhandlingsteknikk, bygget på å nå en løsning raskt. En slik tilnærming er sjelden klokt i Kina, sier hun.

Norske selskaper sliter ofte med å finne norske ansatte som er interessert i å jobbe utenlands.

– Arbeidsgiverne bør tenke litt utradisjonelt. Selv oppfylte jeg ikke alle punktene i stillingsutlysningen fra Wikborg Rein i Shanghai. Heldigvis søkte jeg og ble ansatt som den beste kandidaten, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs kommentator: Fem grunner til at du som leier er en luring
01:21
Publisert: