For tre år siden ble det innført forbud mot nye børsnoteringer i Kina. Årsaken var en rekke skandaler hvor selskaper hadde blåst opp regnskaper og utelatt viktig informasjon. Bakmennene tjente store beløp mens kursene stupte. Nå er tilliten og optimismen tilbake.

Massiv overtegning

Nesten 380 kinesiske selskaper er blitt børsnotert i Shanghai og Shenzhen i år. Dette er det største antallet som er registrert i Kina. Rundt 65 prosent av alle børsnoteringer i verden i år har skjedd i Asia, ifølge Dealogic.

– Dette dreier seg om Kina nå. De har endret emisjonsmarkedet. Kina og Hong Kong børsnoterer mange selskaper. De er ofte små, men til sammen utgjør de en del, sier direktør Andrew Clarke hos Mirabaud Asia til Wall Street Journal.

Det kinesiske teknologiselskapet Tencent skilte ut og børsnoterte e-bokforlaget China Literature tidligere i november. Planen var å hente inn rundt ni milliarder kroner. Investorer tegnet seg for 840 milliarder kroner. På første handelsdag ble kursen nesten fordoblet.

277 småinvestorer i Kina og Hong Kong ønsket å kjøpe 7,5 millioner aksjer hver i selskapet. På grunn av den massive overtegningen mottok de under 18.000 aksjer hver. I løpet av første handelsdag tjente de 900.000 kroner på kursoppgangen.

– Mange småinvestorer jaktet på aksjen. Det var vanskelig å få tildelt aksjer under emisjonen. Den fanget investorens interesse – i stor grad på grunn av merkevareeffekten fra Tencent, sier direktør Victor Au hos Delta Securities til South China Morning Post.

Kinesiske og amerikanske enhjørninger

En oversikt fra «Techcrunch Crunchbase Unicorn Leaderboards» viser at det er over 260 såkalte enhjørninger – privateide selskaper som er verdsatt til over én milliard dollar (8,1 milliarder kroner). Verdifastsettelsen er basert på hva investorer betalte for aksjer i den siste kapitalutvidelsen.

Amerikanske og kinesiske selskaper dominerer på oversikten med over 80 prosent av enhjørningene. Totalt er disse verdt 921 milliarder dollar – 30 milliarder dollar mer enn verdens mest verdifulle børsnoterte selskap, Apple.

Det amerikanske transportselskapet Uber er verdsatt til 60 milliarder dollar, etterfulgt av det kinesiske finansteknologiselskapet Ant Financial, Uber-klonen Didi Chuxing og mobiltelefonprodusenten Xiaomi.

Ifølge CB Insights har 46 prosent av de kinesiske enhjørningene forbindelser til en av de fire største teknologiselskapene.

«86 prosent av de kinesiske enhjørningene har oppstått siden 2015», skriver CB Insights i en rapport.

Flerdobling for finansteknologi

Kinesiske selskaper vokser raskere enn amerikanske. Den kinesiske finanssektoren og teknologisektoren har samarbeidet om ny teknologi, blant annet mobilbetaling, langt tidligere og raskere enn amerikanske konkurrenter.

«De kinesiske internettgigantene har utviklet avanserte betalingstjenester og netthandelsvirksomhet. Dette skjer samtidig som at de tradisjonelle finansinstitusjonene aktivt tar i bruk nye teknologier og samarbeider med teknologisektoren», skriver Zhong Yuntai hos Deloitte China i en ny rapport.

Ifølge en rapport fra analyseselskapet Iresearch, innbrakte den kinesiske finansteknologisektoren inntekter på 421,4 milliarder dollar i fjor. Dette forventes å nesten femdobles til 1970 milliarder dollar i 2020.(Vilkår)

Siv Jensen kommenterer SSB-sjefens avgang: – Ikke politisk press
Vi måtte stoppe en prossess som bar galt avsted, sier finansministeren om Christine Meyers avgang som ssb-sjef.
04:23
Publisert: