En kinesisk familie ble bortvist fra et pensjonat i Stockholm i begynnelsen av september. De ankom en dag for tidlig og slo seg ned i lobbyen. Etter flere timer ble de bedt om å forlate pensjonatet og komme tilbake neste dag da det var fullbooket. De nektet.
Politiet ble tilkalt og de tre ble bortvist. Det eldre ekteparet slo seg vrang. Sønnen filmet seansen som utspilte seg og la det ut på sosiale medier i Kina, hvor en kan høre en mann rope «dette er drap» og en kvinne roper «hjelp meg».
Ekstrem svensk tortur
Det ble opprettet en twitter-konto hvor det ble lagt ut bilder hvor ekteparet ble fjernet fra pensjonatet med makt. Videoen er vist over 350 millioner ganger på det sosiale nettverksstedet Weibo i Kina og er delt – uten å bli stanset av den kinesiske sensuren.
«Svensk politi brukte ekstrem tortur mot to eldre kinesere. De brukte makt for å dra dem langs den kalde bakken og kastet dem av ved en kirkegård 30 kilometer unna. Denne forferdelige hendelsen skjedde mellom klokken to og tre om natten. De tar livet av mennesker», heter det i innlegget.
Det tok nesten to uker før den kinesiske ambassaden i Sverige ble involvert.
«Politiet brøt grunnleggende menneskerettigheter», hevdes det fra den kinesiske ambassadens hjemmeside, hvor de ber om en full etterforskning.
Dette skjedde samtidig som at Tibets åndelige leder, Dalai Lama, var på Sverige-besøk. Det skal være tilfeldig.
«Det er ingen sammenheng. Dette er grunnløse påstander», skrev den statseide avisen Global Times den 17. september.
Kina har truet en rekke land mot å la Dalai Lama få innreise. De ser på Dalai Lama som en separatist som vil løsrive Tibet, og fordømmer alle andre lands ledere som møter ham.
Sverige har lenge forsøkt å få løslatt den svenske statsborgeren Gui Minhai som ble arrestert i Hongkong og får ikke forlate Kina.
Ondskapsfullt angrep mot Kina
Dalai Lama har for lengst forlatt Sverige, men nå koker det igjen på sosiale medier i Kina. I humorprogrammet «Svenska nyheter» forsøkte programleder Jesper Rönndahl seg med en informasjonsfilm til kinesiske turister med en god dose humor – delvis med kinesiske undertekster.
Det gikk ikke bra.
«Programleder Jesper Rönndahl kom med kommentarer som er en grov fornærmende og er et ondskapsfullt angrep mot Kina og det kinesiske folk. Vi fordømmer det sterkt», heter det i en ny uttalelse fra ambassaden.
«Når du husker hvor du var da du startet en diplomatisk krise med en supermakt», spurte Rönndahl på sin twitter-konto.
Han har fått svar fra kinesere med dødstrusler og fornærmelser på kinesisk. De mer forsiktige kommentarene kritiserer svenske matvaner, blant annet surstrømming på boks.
«Vi kinesere spiser fisk, men vi lager et måltid av fisken. Vi spiser den ikke fra en hermetikkboks slik dere gjør», skriver @ksddasd på Twitter.
Oppfordrer til boikott
Den svenske eksporten av surstrømming til Kina er minimal. Nå oppfordres det til boikott av svenske produkter og merkenavn som Ikea, Volvo og H&M på det kinesiske markedet, via sosiale medier. Volvo er kinesiskeid, men markedsføres som svensk.
– Siden kinesiske statsborgere ble mishandlet av svensk politi har jeg fjernet Sverige fra listen over potensielle reisemål for meg selv og familien. Det er ingen grunn å reise til et merkelig land hvor vi ikke føler oss velkomne, sier Wang Ming til South China Morning Post.
Sverige var en av de 10 raskest voksende reiselivsdestinasjonene for kinesere i første halvår, ifølge China Tourism Academy. I første halvår i fjor bodde kinesere 153.000 hotellnetter i Sverige – en vekst på 20 prosent fra 2016.
Det er ikke uvanlig med boikott av produkter og tjenester fra land. Det sørkoreanske konglomeratet Lotta fikk et milliardtap i Kina etter at de solgte en tomt i Sør-Korea som skulle benyttes til utplassering av amerikansk rakettvern for å beskytte landet mot angrep fra Kina og Nord-Korea.
Norske sjømateksportører hadde store problemer på det kinesiske markedet etter at Nobels fredspris ble gitt til den kinesiske statsborgeren Liu Xiaobo og det var minimal kontakt på politisk nivå fra 2010 til 2017 mellom Kina og Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
