Da Xi Jinping ble innsatt som Kinas president for ti år siden var noe av det første han gjorde var å prioritere det nye silkeveiprosjektet – Belt and Road Initiative. De siste anslagene tyder på at Kinas totalt har gitt lån på til sammen 1300 milliarder dollar (14.500 milliarder kroner) til utviklingsland.
– Ukjent og ubehagelig rolle
En ny rapport fra AidData ved William & Mary’s Global Research Institute viser omfanget av Kinas ambisjoner. Totalt har Kina gitt lån og finansiell støtte til over 20.000 prosjekter i 165 land. Mange av prosjektene har kollapset eller er ikke ferdigstilt.
– Kina kommer ikke til å sitte rolig og se på at det fremste infrastrukturinitiativet går til grunne, sier direktør Brad Parks hos AidData i rapporten.
De to største statseide kinesiske bankene har kuttet kraftig i nye utlån. For ti år siden utgjorde redningslån rundt fem prosent av nye lån til lav- og mellominntektsland. I 2021 var andelen på hele 58 prosent.
– Kina navigerer seg gjennom en ukjent og ubehagelig rolle som verdens største kreditor, skriver tenketanken.
Kina forsøker å redde restene av planene ved å endre prioriteringene. Parks avviser at landet ønsker å kaste kortene.
– I motsetning til den ofte rådende oppfatningen er ikke Beijing på tilbaketog. Nye data viser at mer enn 700 statseide utlånere og donorer i Kina fremdeler er den største enkeltkilden til internasjonal bistandsfinansiering i verden. De bruker fortsatt mer penger enn alle andre bilaterale og multilaterale i verden, sier Parks.
Flere skritt foran
USA har sett på den kinesiske bistanden som en trussel. Fra 2014 til 2017 ga Kina nesten tre ganger så mye i bistandsfinansiering som USA gjorde. I 2021 lå Kina kun 30 prosent høyere enn USA.
– Jeg tror G7-landene har undervurdert Kinas ambisjonsnivå. På kort sikt er det krisehåndtering, men det pågår et arbeid i kulissene som skal sørge for at Belt and Road-initiativet sikres ved å innføre mekanismer for tilbakebetaling av lån og ferdigstilling av prosjekter, sier Parks.
Tenketanken mener at USA, EU og G7-landene ikke har innsett at Kina har gjennomført justeringer.
– Kina ligger flere skritt foran konkurrentene. De konsentrerer seg om hva utviklingslandene ønsker seg: hurtig realisering av store prosjekter uten en urimelig høy ESG-innblanding, sier Parks.
ESG står for «environmental, social, governance», og viser til bærekraftskriterier som selskaper og andre investeringsobjekter måles etter. Økt bevissthet rundt ESG har de siste årene bidratt til at investorer har styrt unna investeringer i blant annet fossil energi.
Kina gjør sine egne risikovurderinger.
– i stedet for å stole på egne banker for å vurdere låntagere, overlater Kina i økende grad risikostyringen til vestlige kommersielle banker og institusjoner som har høyere standard for due diligence og tiltak, sier tenketankens nestleder, Brooke Escoba, i rapporten.
Relevanskrise
I Indonesia åpnet det første høyhastighetslinjen som noen gang er bygget på den sørlige halvkule i oktober med kinesisk teknologi og finansiering. Den 140 kilometer lange strekningen mellom Jakarta og Bandung frakter passasjerer i hastighet på 350 kilometer i timen. Anleggsperioden var på under fire år.
Japan foreslå i 2008 å bygge hurtigtog i Indonesia, men planene ble aldri gjennomført. Kina viste interesse i 2015.
– Hvis USA og dets allierte ikke kan konkurrere med de samme vilkårene vil de oppleve en relevanskrise. De forsøker å konkurrere med en versjon av det kinesiske Belt and Road Initiative som ikke lenger eksisterer – versjon 1.0 og ikke versjon 2.0, sier Parks.
USA planlegger å godkjenne finansiering til modernisering av et skipsverft i Hellas denne uken og over seks milliarder kroner for å utvide en havn i Sri Lanka, sier kilder til New York Times.
United States International Development Finance Corporation ble etablert i 2018 som et svar på Kinas «Belt and Road». Institusjonen ga 9,3 milliarder dollar i 12-månedersperioden frem til 30. september – to milliarder dollar mer enn i foregående år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.