Kinesiske selskaper har hentet inn over 320 milliarder kroner i emisjoner i forbindelse med børsnoteringer hittil i år. hovedindeksen ved Shanghai-børsen har vist muskler. De siste ukene har den vært på nivåer den sist var innom ved begynnelsen av 2018 og i 2015.

Da koronapandemien herjet i vinter og vår, mente internasjonale finansinstitusjoner at Kina ville havne i en resesjon for hele året. I andre kvartal fikk Kina en økonomisk vekst på 3,2 prosent og veksten ventes å skyte fart for resten av året.

– Kina er en enorm drivkraft for økonomisk vekst, sier sjeføkonom Louis Kujis hos Oxford Economics overfor New York Times.

Ifølge analyseselskapets beregninger ville verdensøkonomien ha falt med 10,5 prosent i andre kvartal hvis det ikke hadde vært for Kinas bidrag. I stedet falt den økonomiske aktiviteten i hele verden med 5,9 prosent i forrige kvartal, ifølge Kujis.

– Tveegget sverd

I begynnelsen av juli ryddet statskontrollerte medier spalteplass og sendetid. Budskapet var at nå var tiden inne for å investere i aksjer. Dette var en koordinert melding fra kommunistledelsen for å få fart på børsene – og økonomien.

Småinvestorer kjøpte hva de kunne av aksjer – også med lånte penger. Den første uken i juli økte marginfinansiering med aksjer som sikkerhet med ni prosent, ifølge nye statistikker. Det kom også rekordstore overføringer fra utenlandske investorer, ifølge BNP Paribas.

«Det siste børsrallyet er et tveegget sverd for kinesiske myndigheter», skriver ANZ Research i en rapport denne uken.

De viser til at det bidrar til å redusere selskapsgjelden og redusere presset på banker og finansinstitusjoner, som under koronapandemien stilte med penger til selskaper.

«Det er økt frykt for at skjult marginhandel kan føre til en gjentagelse av børskrasjet i 2015», skriver den australske storbankens analytikere.

I 2015 kollapset aksjemarkedet og børsverdier på over 40.000 milliarder kroner forsvant på ett år. Den samlede verdier av børsnoterte selskaper i Kina er tilbake til 2015-nivået på nesten 10.000 milliarder dollar (90.000 milliarder kroner).

Det var registrert 160 millioner verdipapirkontoer i Kina i 2019. Rundt 70 prosent av disse eies av småinvestorer med en årsinntekt på under 80.000 kroner, ifølge næringslivsavisen Securities Times. Disse har vist seg villige til å ta en høy risiko i håp om gevinst.

Kinesisk Nasdaq-utfordrer

Shanghai-børsen har gått forbi børsene i New York og Hongkong i antall nye børsnoteringer i 2020.

– Koronapandemien har ikke hatt en betydelig innvirkning på emisjoner og børsnoteringer i Kina. Aksjekursene stiger vanligvis på første handelsdag. Dette gjør at det er et stort antall investorer som ønsker å delta i emisjoner, sier leder for stor-Kina hos konsulent- og revisjonsselskapet EY til Bloomberg.

Ved Shanghai-børsen er det satt en begrensning på hvor store kursbevegelser aksjer kan ha på første handelsdag. Star Market har fellestrekk med amerikanske Nasdaq og det er ingen begrensning på kursutviklingen.

De 140 selskapene ved Star Market, som feirer ettårsjubileum denne uken, har en børsverdi på over 400 milliarder dollar.

Flere hundre selskaper gjør seg klare til børsnotering, blant annet finansteknologiselskapet Ant Group (tidligere Ant Financials), som ble etablert av Alibabas grunnlegger Jack Ma.

Selskapet planlegger å hente inn rundt 10 milliarder dollar og prises til rundt 200 milliarder dollar.

– Tidspunktet for oppstartsselskaper å bli børsnoterte har aldri vært bedre enn nå, sa Ma tidligere denne uken til South China Morning Post.

Han sa det aldri hadde vært aktuelt å børsnotere Ant, som har over 900 millioner brukere i Kina, i USA. Selskapet står bak betalingsplattformen Alipay, men tilbyr en rekke finanstjenester som konkurrerer direkte med banker.

26-doblet aksjekurs

Entreprenører og gründere er blitt rike i forbindelse med børsnoteringer i år. Ifølge Bloomberg er det skapt en ny dollarmilliardær hver uke ved de kinesiske børsene i 2020 fra børsnoteringer.

Kulturrevolusjonen gjorde at Zhong Shanshan ikke engang kunne fullføre barneskolen. Han jobbet i anleggssektoren og journalist før han ble entreprenør og satset blant annet på produksjon av rent drikkevann på 1990-tallet.

I april ble Wantai Biological Pharmacy, hvor han er største aksjonær, børsnotert med en emisjonskurs på 8,75 yuan. Fredag morgen lå kursen på 232 yuan. 65-åringen er godt plassert på den kinesiske milliardærlisten med en formue på nesten 20 milliarder dollar.

– Vi forventer at formuene til kinesiske milliardærer i Kina vil fortsette å vokse. Det viktigste som driver veksten er forstyrrelser av eksisterende forretningsmodeller og det store innenlandske markedet, sier direktør Marcel Tschanz hos konsulentselskapet PwC til Bloomberg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.