Franske, italienske og sveitsiske luksusmerkenavn har flokket til Kina siden årtusenskiftet. Kinesiske forbrukere er blitt mer kritiske og sofistikerte. Tiden hvor drømmen for mange var å kjøpe en fransk veske med store, synlige logoer er over.

Må vinne hjerter

En ny rapport fra konsulentselskapet McKinsey viser at kinesiske forbrukere vil fordoble hva de bruker på luksus – til over 1200 milliarder kroner i 2025. Kineserne vil stå for 37 prosent av det globale luksusmarkedet.

– For å ta del i denne veksten må luksusmerkeaktørene revurdere hvilken tilnærming de benytter for å vinne hjertene til Kinas luksusforbrukere. De må lage en mer tiltalende opplevelse for dem, sier partner Lambert Bu hos McKinsey i forbindelse med fremleggelsen av rapporten.

Rundt 7,6 millioner kinesere bruker i gjennomsnitt 71.000 yuan (85.000 kroner) årlig på luksus. Frem til nå har veksten kommet fra forbrukere som har spart for å kunne kjøpe luksusprodukter. Nå er det den nye middelklassen, som har lønninger på europeisk nivå, som står for mye 88 prosent av veksten, ifølge undersøkelsen.

Rundt 75 prosent av luksusforbruket skjer på utenlandsreiser – spesielt i Europa. I Kina er det høye importavgifter på luksusprodukter. I Europa er prisene ofte lavere og kinesere kan få tilbakebetalt merverdiavgiften.

Myndighetenes antikorrupsjonskampanjer de siste fire årene har ført til lavere vekst på det kinesiske markedet. I fjor var veksten på over fire prosent, ifølge konsulentselskapet Bain & Co. Bain forventer en høyere vekst i år.

Burberry fikk en tosifret vekst på det kinesiske markedet i siste kvartal. 70 prosent av kundene som legger turen innom flaggskipsutsalget i London er kinesere, ifølge Jing Daily.

Småbyer skyter fart

Finansinstitusjonen Morgan Stanley anbefaler internasjonale selskaper om å ikke seg blinde på de kinesiske storbyene, men også hva som skjer i småbyer – i kinesisk målestokk – med over en million innbyggere.

I en ny rapport, som Bloomberg refererer til, konkluderes det med at kjøpekraften er i ferd med å skyte fart i Kina.

De bruker Lanzhou, som har 3,7 millioner innbyggere – nesten det samme som Los Angeles, som et eksempel. Den disponible inntekten i de «ukjente» byene var på 45 prosent av Shanghai og Beijing i 2006. Dette har økt til 55 prosent i 2016 og vil øke til 64 prosent i 2030.

De kinesiske småbyene vil stå for et forbrukermarked som er verdt 9700 milliarder dollar årlig i 2030. Dette er mer enn dobbelt så mye som størrelsen på den japanske økonomien og mer enn tre ganger så stor som den britiske.

Over 25 mellomstore byer som Tianjin og Xian defineres ikke som småbyer. I småbyene forventes det at den disponible årsinntekten vil nesten fordobles frem til 2030. Rundt 57 prosent av kineserne bor i byer. Målet er å øke denne andelen.

– Det er fortsatt langt igjen. Det er et enormt potensial for å øke den innenlandske etterspørselen. Det gjelder på finne den riktige driveren, sa pressetalskvinne Liu Aihua hos National Bureau of Statistics i Kina på onsdag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Stemmestyring er det nye store
Annonseomsetningen innenfor stemmesegmentet vil øke fra rundt 17 milliarder i dag til over 100 milliarder i 2021.
02:04
Publisert: