Kjøpesterke og reiselystne kinesere har i over ti år sørget for høy omsetning ved kjøpesentre, hoteller og restauranter over hele verden. Under koronapandemien er de blitt tvunget til å holde seg i hjemlandet.
Kina har hatt høy økonomisk vekst de siste kvartalene og etterspørselen etter importerte luksusprodukter har vært høy. Det kan det bli slutt på.
Kina nyser – lungebetennelse for luksus
I sommer gikk Bernard Arnault forbi Amazons grunnlegger Jeff Bezos på oversikten over verdens rikeste. Franskmannen, som kontrollerer luksusmerkevareselskapet LVMH, hadde en formue på 180 milliarder dollar. Dette er en tredobling sammenlignet med i mars i fjor.
LVMH står bak kjente merkenavn som Louis Vuitton, Givenchy, Hennessy og Princess Yachts. Omsetningen økte med 53 prosent i første halvår sammenlignet med samme periode i fjor.
Asia, ledet av Kina, står for nesten 40 prosent av konglomeratets omsetning og 70 prosent av veksten. Louis Vuitton selger blant annet vesker til flere hundre tusen kroner. Det viktigste markedet er Kina.
Kinas president Xi Jinping gikk i forrige uke hardt ut mot de voksende ulikhetene i det kinesiske samfunnet. I et referat fra et toppmøte i kommunistpartiet ble uttrykket «felles velstand» brukt flere ganger for å forklare den nye økonomiske politikken.
Dette sendte frysninger nedover ryggen på investorer i selskaper over hele verden som har levd svært godt på Kinas nyrike.
I løpet av tre dager forsvant aksjeverdier på over 70 milliarder dollar (625 milliarder kroner) fra de europeiske luksusmerkene LVMH, Kering, Hermés og Richemont. Den sveitsiske klokkeprodusenten Swatch har falt med 16 prosent på en måned.
– Hvis Kina nyser pådrar luksussektoren seg lungebetennelse, sier analytiker Luca Solca hos finansinstitusjonen Bernstein til Jing Daily.
Økte ulikheter
Det er ikke første gang den kinesiske kommunistledelsen har forsøkt å få landets nyrike til å legge fra seg luksusvanene. Dette har også tidligere rammet europeiske merkevarer. Fra 2012 til 2014 var det sveitsiske luksusklokker som var i siktet.
«Luksusetterspørselen er sannsynligvis mer knyttet opp mot forbrukerpsykologi enn finansiell kjøpekraft», kommenterer finansinstitusjonen HSBC overfor Quartz.
Den såkalte Gini-koeffisienten, som brukes som et mål for ulikheter i et samfunn, har økt kraftig i Kina de siste 20 årene – fra 59,9 i 2000 til 70,4 i 2020, ifølge «Global Wealth Report» fra finansinstitusjonen Credit Suisse. Forskjellene har økt i løpet av pandemien.
Ifølge en analyse fra Jefferies utgjorde forbrukere i USA og Kina rundt 20 prosent av det globale luksusmarkedet hver for ti år siden. I 2020 sto kinesere for 45 prosent og amerikanske forbrukere for 18 prosent av det samlede luksusforbruket.
Luksusmerkeselskaper som benytter logoen i markedsføringen av egne produkter, som Louis Vuitton, Porsche og Rolex ventes å merke endringene mest.
«Investorer er først nå i ferd med å våkne opp til risikoen», skriver Wall Street Journal.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.