Siden finanskrisen rammet for nesten ti år siden har kinesiske selskaper blitt oppfordret til å satse for fullt internasjonalt med oppkjøp. De har ikke latt seg be to ganger.

Ukjente kinesiske selskaper har sikret seg luksushoteller, filmstudioer, eiendommer, teknologi og patenter i oppkjøp som tilsvarer hva japanske selskaper gjorde på 1980-tallet. De japanske oppkjøpene fikk en brå slutt. Det samme skjer nå med kinesiske storkjøp.

Rekordstore oppkjøp

I 2016 inngikk kinesiske selskaper avtaler om å foreta oppkjøp av utenlandske selskaper til en verdi av 222 milliarder dollar, ifølge Factset. En oversikt fra Reuters viser at hittil i år er beløpet på 23 milliarder dollar.

I februar i fjor bød China National Chemical Corporation (ChemChina) 44 milliarder dollar for det sveitsiske landbrukskjemiselskapet Syngenta. Transaksjonen er utsatt flere ganger og ventes gjennomført tidligst i sommer.

– Selgerne ønsker forsikringer om at finansiering og regulatoriske godkjennelser. Det har skjedd en bevisstgjøring. Det inngås fortsatt avtaler, men i et lavere tempo, sier Asia-direktør for oppkjøp og fusjoner hos Morgan Stanley, James Tan, til Financial Times.

Ikke alle er overbevist om at oppkjøper blir fullført. Børsverdien på Syngenta er på 41,1 milliarder dollar.

Ifølge advokatselskapet Linklaters er inntil en tredjedel av kinesiske oppkjøp i fjor blitt kansellert eller blitt stoppet av myndigheter i utlandet. Dette har blant annet skjedd i Australia, Tyskland og USA.

«En rose med torner»

I november i fjor ble det sendt et forhåndsadvarsel fra valutaavdelingen i den kinesiske sentralbanken til landets banker hvor det ble bekreftet at det skulle bli vanskeligere å overføre penger fra Kina til utlandet i 2017.

Dette skjedde etter at valutaen hadde svekket seg med over seks prosent og valutareservene falt med over 8000 milliarder kroner på 30 måneder. Det har aldri kommet en offisiell bekreftelse på at det er innført en skjerpelse på kapitalutførselen.

Visesentralbanksjef Pan Gongsheng, som leder valutaavdelingen, advarte selskaper i forrige uke.

– Utenlandske oppkjøp og fusjoner er som en rose med torner. Du må være forsiktig og vite hva du gjør, sa han.

For å banke inn budskapet ytterligere fortsatte han med metaforene.

– Det er som du er på en kritthvit paradisstrand og tar en neve sand i hånden for å ta med hjem som souvenir. Før du vet ordet av det forsvinner sanden mellom fingrene dine, sa han ifølge den statseide næringslivsavisen Shanghai Securities News.

Venter ny oppkjøpsbølge

Eiendoms- og livsstilselskapet Dalian Wanda har siden 2012 foretatt en rekke større oppkjøp i USA, Storbritannia og Australia. Grunnleggeren har ambisjoner om å bli større enn Disney-konglomeratet og ønsker å kjøpe et av de største Hollywood-studioene.

Dalian Wanda inngikk i fjor en avtale om å kjøpe Dick Clark Productions, som står bak en rekke amerikanske tv-show, for en milliard dollar. I februar kollapset avtalen. Årsaken var at det kinesiske selskapet ikke fikk valutalisens til å overføre penger til selgerne.

Rådgivere tror at kapitalrestriksjonene er midlertidige. Advokatselskapet White & Case tror kinesiske selskaper kommer til å foreta oppkjøp på 275 milliarder i året det neste tiåret.

– Vi forventer svært høy oppkjøps- og fusjonsaktivitet i utlandet. Det er noen kortsiktige hensyn – slik som restriksjoner på kapitalutførsel, høy belåningsgrad og spørsmål rundt finanssystemet, sier partner med ansvar for oppkjøpsvirksomhet hos advokatselskapet, John Reiss, til Bloomberg.

Likviditetsskvis

I fjor sommer inngikk kinesiske LeEco en avtale om å kjøpe USAs største fjernsynsprodusent for to milliarder dollar. Grunnleggeren av LeEco har holdt en høy profil i Kina det siste året. Selskapet har lansert smarttelefoner og investert i elektrisk bilproduksjon.

– Vi venter på godkjennelse av oppkjøpet, sier en pressetalsperson hos LeEco til den kinesiske næringslivsavisen Caixin.

LeEco har hatt likviditetsproblemer etter at kinesiske banker strammet inn på utlånspraksisen i fjor.

– Det er ikke sikkert kapitalkontroll er årsaken her. For et konglomerat som LeEco er det alltid måter å omgå kapitalkontrollen. Det kan skyldes at de ikke har penger, sier analytiker Yu Bin hos fagnettstedet Chaoqi.net til Caixin.

Kinesiske selskaper har foretatt rekordstore låneopptak de siste årene. En stor del går med til å betjene eksisterende gjeld.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Slik ser det ut på Gardermoen når bagasjehåndteringen blir robotifisert
På nye OSL får bagasjen eget hotell som skal håndtere opp til 230 000 bagger i uken.
01:25
Publisert: