Kinas president Xi Jinping landet i Moskva på mandag for møter med Russlands president, Vladimir Putin. De startet med fire timer uoffisielle møter og avsluttet med en felles middag. De offisielle samtalene starter på tirsdag.
Dialog og forhandlinger
Kinesiske medier karakteriserer besøket som et «vennskapsbesøk» hvor Xi også skal diskutere Ukraina-krigen. Kina har ikke fordømt den russiske invasjonen og har ikke støttet opp rundt sanksjonene som i hovedsak vestlige land har innført mot Russland.
– De fleste land støtter forsøk på å lette spenningen, tar til orde for fredsforhandlinger og motsetter seg ethvert forsøk på å helle bensin på bålet. Historisk sett må konflikter avsluttes gjennom dialog og forhandlinger, sa Xi til Putin, ifølge et offisielt referat fra det innledende møtet som er publisert av Xinhua.
USA er sterkt kritisk til Xis besøk og forsøk på å spille en fredsmeglerrolle.
– I stedet for å fordømme Russland vil Kina gi diplomatisk dekning for at Russland kan fortsette med å begå disse forbrytelsene. Det grunnleggende elementer i enhver plan for å få slutt på krigen i Ukraina, og få en varig fred, må være å opprettholde Ukrainas suverenitet og territoriale integritet, sa USAs utenriksminister Antony Blinken mandag ettermiddag.
Fremtidig risiko
Kina og India er blitt de største og viktigste handelspartnerne for Russland etter krigen startet for 13 måneder siden. Den bilaterale handelen mellom Kina og Russland økte med over 30 prosent i 2022 til 1300 milliarder yuan (2000 milliarder kroner).
India importerte nesten ikke olje fra Russland før krigen. I februar var den daglige oljeimporten på nesten 1,6 millioner fat. Kina importerte 1,3 millioner fat. Ifølge Det internasjonale energibyrået sto de to landene for 70 prosent av den russiske oljeeksporten.
Den kinesiske presidenten har ikke med seg en stor næringslivsdelegasjon til Russland – det er i hovedsak byråkrater i den offisielle delegasjonen.
– Det er definitivt et potensial for tettere energisamarbeid mellom landene. Hvis Kina blir for avhengig av russisk energiimport – skaper det en fremtidig risiko? Det er noe Kina må vurdere, sier direktør Kevin Tu hos Agora Energy Transition China til Bloomberg.
Fra dollar til yuan
Russland er blitt mer og mer avhengig av den kinesiske valutaen i handel. Russiske turister på reiser i Asia benytter betalingssystemet Unionpay som et alternativ til Visa og Mastercard og Swift-overføringer.
«Russland bytter ut sin dollaravhengig med yuanavhengighet. Hvis forholdet til Kina forverres kan Russland ende opp med tap av valutareserver og betalingsforstyrrelser», skrev Alexandra Prokopenko i et innlegg på Carnegie Endowment for International Peace i februar.
Ifølge Prokopenko, som tidligere jobbet for den russiske sentralbanken før hun flyttet til Tyskland, utgjorde kinesiske produkter 40 prosent av den russiske importen ved slutten av 2022. Kinesiske bilprodusenter dominerer på det russiske markedet.
– I motsetning til Moskvas forventninger har ikke Kina hjulpet Russland med å omgå sanksjoner. Selv om de ikke har sluttet seg til sanksjonene, har Beijing overholdt dem. I fremtiden vil Russlands økonomiske avhengighet av Kina bare øke, noe som betyr at Kreml vil være tvunget til å ta hensyn til Kinas geoøkonomiske interesser og det kan være til egen skade, skriver hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.