Like etter finansmarkedene åpnet i Kina tirsdag morgen la landets statistiske sentralbyrå frem de offisielle aktivitetsindeksene (purchasing managers’ index) for mai.
Pmi-indeksen for industrien kom inn på 49,6 – betydelig bedre enn i april, da den var på 47,4. Finansmetropolen Shanghai, som har en befolkning på 26 millioner mennesker, har vært nesten helt nedstengt siden slutten av mars.
– Det er over det verste, men svekkelsen fortsetter, sier Kina-økonom Sheana Yue hos Capital Economics i en kommentar.
Det er tegn til en oppgang i etterspørselen. Den samlede ordreinngangen og eksportordrene økte, ifølge Yue.
– Når det er sagt forblir de under 50, noe som indikerer at de fleste selskapene fortsatt melder inn en nedgang fremfor en økning i nye ordrer, påpeker Yue hos Capital Economics.
Pmi-indeksen for tjenesteytende sektor havnet på 47,8. I april var den på 41,9. Samleindeksen endte på 48,4 – mot 42,7 i april.
– Aktivitetsindeksene bedret seg svakt, men de viser fortsatt en nedgang, sier markedsanalytiker Kevin Wong hos CMC Markets i en kommentar.
Asia-børsene svarte med en svak nedgang like etter aktivitetsrapportene ble publisert. På mandag steg børsene i Tokyo og Hongkong med to prosent. Japan, India og landene i Sørøst-Asia kommer med pmi-rapportene for mai på onsdag.
– Et nasjonalt problem
Nedstengningen og restriksjonene i Kina de siste månedene vil ha store konsekvenser for verdens nest største økonomi. Internasjonale finansinstitusjoner har kuttet vekstprognosene for Kina for 2022. Konsensus er en vekst på mellom tre og fire prosent.
Lavere aktivitet vil også gjøre et innhugg i den kinesiske statens inntekter.
«Den siste omikronbølgen og de omfattende nedstengningene som har vært på plass siden midten av mars, har resultert i en kraftig nedgang i offentlige inntekter, blant annet tomtesalg», skriver finansinstitusjonen Nomura i en ny rapport.
Nomura-teamet, som er ledet av sjeføkonom Ting Lu, mener at dette vil koste rundt 6000 milliarder yuan (8500 milliarder kroner) i tapte inntekter. I overkant av 40 prosent av dette er fra tapte skatteinntekter og rundt 3500 milliarder dollar fra tapte tomtesalg.
Den japanske finansinstitusjonen var tidlig ute med å kutte vekstprognosene for Kina – til under fire prosent i slutten av april. Nomura og andre finansinstitusjoner mener det er mest sannsynlig at kinesiske myndigheter vil øke låneopptaket.
– Det er viktig å legge merke til at nedgangen i skatteinntektene ikke bare skjedde i byer som har vært nedstengte. Også andre byer er rammet, da de er tett knyttet til nedstengte regioner. De økonomiske kostnadene er ikke begrenset til et lite antall byer. Det er et nasjonalt problem, sier sjeføkonom Zhiwei Zhang hos Pinpoint Asset Management til CNBC.
Hindring i veien
India kom tirsdag kveld med vekststatistikker for det avvikende budsjettåret som ble avsluttet i mars. Veksten for året ble 8,7 prosent – som ventet.
For de tre første månedene av 2022 var veksten på 4,1 prosent – den svakeste kvartalsveksten på ett år.
– Veksten traff sannsynligvis en hindring i veien med midlertidige restriksjoner fra omikronbølgen, sa seniorøkonom Radhika Rao hos storbanken DBS til Economic Times før statistikkene ble lagt frem.
India, som er Asias tredje største økonomi, har høy inflasjon fra energi- og matvarepriser. Dette har rammet det private forbruket, som står for rundt 55 prosent av den økonomiske verdiskapingen.
Kredittvurderingsselskapet Moody’s har kuttet vekstprognosene for inneværende kalenderår til en vekst på 8,8 prosent. Slår dette til, er det den høyeste veksten fra en av verdens største økonomier, og dobbelt så høy som hva Kina sannsynligvis lander på.
Andre er mer forsiktige.
– For det inneværende budsjettåret anslår vi en vekst på 7,2 prosent i India. Høyere priser, en strammere pengepolitikk, global uro og et høyt sammenligningsgrunnlag er hovedårsakene, skrev finansinstitusjonen ING i morgenrapporten på tirsdag.
– Betydelig motvind
Aktiviteten i den japanske økonomien var som ventet i april, viser nye statistikker. Detaljhandelen økte med 0,8 prosent – litt svakere enn ventet. Industriproduksjonen falt med 1,3 prosent.
– Forsyningsmangelen skapte betydelig motvind, skriver økonom Tom Learmouth hos Capital Economics.
Analyse- og rådgivningsselskapet mener at de siste statistikkene for april kan være en indikasjon på at den økonomiske veksten i verdens tredje største økonomi kan skuffe for inneværende kvartal – med alle mulige forbehold.
– Det er verdt å merke seg at dette ikke sier noe som helst om aktiviteten i tjenesteytende sektor, påpeker Learmouth.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.