Millionbyen Shanghai, med over 26 millioner innbyggere, vil være nedstengt frem til i alle fall midten av neste uke, i håp om å få kontroll på den siste smittebølgen. Den østlige delen av Shanghai ble stengt ned på mandag. Fra fredag følger den vestlige delen.

Oversvømt av kunder

De siste statistikkene viser en fortsatt presset situasjon, med økt smittetrykk i Kina.

– Alle kjøpesentrene jeg har besøkt har vært oversvømt av kunder. Mat blir tatt ut av hendene og til og med slåss for. Det er ikke mye igjen, sier den britiske læreren Safa Khalid, som beskriver en kaotisk situasjon til South China Morning Post.

Det er betydelig frustrasjon hos utenlandske statsborgere som er bosatt i landet, og som tør å uttale seg om smittesituasjonen og er kritisk til myndighetenes håndtering av den. Nedstengningen av Shanghai kom uventet, og to dager etter at myndighetene avviste at det var aktuelt.

– Problemet er at de virker som at de ikke har en plan om å forflytte seg fra en nullsmittestrategi til å leve med viruset. Det spiller ingen rolle hvilke tiltak som innføres eller hvor mange som straffes for å ikke følge reglene, sier briten Cameron Wilson, som har bodd i Shanghai i over ti år, til Hongkong-avisen.

På sosiale medier dukker det opp kritikk og frustrasjon i noen minutter før meldingene fjernes av den kinesiske sensuren.

– Etter at jeg ikke klarte å handle dagligvarer i dag tidlig, gikk jeg tilbake til sengen. Alt jeg drømte om var å handle mat på kjøpesenteret. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være bekymret for å handle matvarer, skrev en bruker på Weibo, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Sjokkene blir kraftigere

Nedstengningen av Shanghai har allerede ført til en forverring av de globale forsyningskjedene. På torsdag kommer aktivitetsrapportene for mars måned. China Beige Book viser en forverring i perioden fra 1. januar til 14. mars.

Frykter tidenes forsyningstrøbbel med Kinas aggressive virustiltak
Hvordan kan Kinas null-covid-strategi påvirke globale forsyningskjeder? Bloombergs Enda Curran forklarer hvordan de siste utbruddene i Kina gjør verden nervøs.
01:41
Publisert:

Det danske containerrederiet AP Møller-Mærsk advarte på tirsdag om betydelige forstyrrelser fra Kina, noe som vil spre seg til andre deler av verden. Aksjekursen på rederiet, som hadde en omsetning på over 530 milliarder kroner i fjor, falt med fire prosent på tirsdag.

Kinesiske myndigheter sier nedstengningen gjøres på en mest mulig skånsom måte, for å begrense konsekvensene for Kina – og verden.

– Kina gjør en bedre jobb med å styre sjokkene, men sjokkene blir kraftigere, sier sjeføkonom Hui Shan hos den amerikanske finansinstitusjonen Goldman Sachs, til Wall Street Journal.

Havnen i Shanghai holdes åpen, men det er vanskelig for lastebilsjåfører å forflytte seg i Shanghai-regionen. De må legge frem en koronatest som er tatt de siste 48 timene for å kjøre inn i Shanghai. Frykt for å havne i karantene gjør at mange ikke jobber.

– Lagre har stengt og transport til og fra havnen opplever forstyrrelser. Mange sjåfører frykter at de kan kjøre til havnen, men at de ikke kan kjøre derfra på grunn av de strenge restriksjonene, sier direktør Zou Xiaodong ved Shanghai Gangxian International Freight Forwarding til næringslivsavisen.

Justerer prognosene

Analytikere hos internasjonale finansinstitusjoner forsøker å justere prognosene for å finne ut hvordan de siste nedstengningene vil påvirke den økonomiske aktiviteten i Kina.

«Den kinesiske økonomien står foran den alvorligste situasjonen siden våren 2020, da Kina ble rammet av den første koronasmittebølgen», skriver sjeføkonom for Kina, Lu Ting, hos finansinstitusjonen Nomura, i en ny rapport.

Lu venter at industriproduksjonen i Kina vil øke med 4,5 prosent i mars. I de to første månedene var veksten på 7,5 prosent. Nomura har kuttet vekstprognosene for hele året til 4,3 prosent for Kina. Det offisielle vekstmålet ble satt til «rundt 5,5 prosent» tidlig i mars.

Ifølge Chinese University of Hongkong er områder som står for 20 prosent av den økonomiske aktiviteten i Kina for tiden underlagt nedstengninger. Universitetet har tilgang til sanntidsdata fra blant annet lastebiler og trailere på kinesiske veier.

– Kinas tøffe tiltak betyr at de økonomiske konsekvensene fra nedstengning er klart større enn vi ser i andre land, sier professor Zheng Michael Song ved universitetet til Bloomberg.

Universitetet mener at nedstengningene koster tilsvarende 295 milliarder yuan i måneden.

– Det er et konservativt anslag. Det inkluderer ikke effekten dette har på inntekter i form av prisvekst, sier han.

Goldman Sachs mener restriksjonene omfatter kinesiske regioner som står for tilsvarende en tredjedel av Kinas bruttonasjonalprodukt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.