På slutten av 1970-tallet var Shenzhen knapt å finne på kart for Sør-Kina. Kommunistledelsen var klar til å forsøke enkelte markedsreformer og den tidligere fiskelandsbyen nord for Hongkong ble valgt. Nå går startskuddet for nye reformer.

Over 20 prosent vekst i 40 år

I Shenzhen har entreprenører fått boltre seg med friheter og ideer som ikke har vært tilgjengelig i andre deler av Kina. De første private tomtesalgene skjedde i Shenzhen i 1987 før dette ble utvidet til resten av Kina.

Verdiskapingen var på 400 milliarder dollar (2690 milliarder yuan) i 2019 – 12 prosent høyere enn Hongkong. Dette er den tredje største verdiskapingen i Kina, bak Shanghai og Beijing. De siste 40 årene har den gjennomsnittlige veksten vært på 20,7 prosent årlig.

Ifølge South China Morning Post legger Kinas president Xi Jinping nå frem en ny plan for Shenzhen. Denne skal gi Shenzhen større friheter og gjøre byen til et senter for regionen, hvor også Hongkong inngår.

«Alt vil gjøres for at Shenzhen vil bli en global leder innenfor teknologi og finans, og et utstillingsvindu for president Xis visjoner om det kinesiske idealsamfunnet,» skriver Hongkong-avisen, som har fått en kopi av kommunistledelsens planer for Shenzhen.

Begeistret

Xi har intensjoner om at Shenzhen, som har rundt 13 millioner innbyggere, fortsatt skal bli et laboratorium for uttesting av en politikk som regjeringen ønsker å gjennomføre for hele landet, men som er for risikabelt, ifølge avisen.

Blant annet skal det åpnes opp for å kommersialisere gjennombrudd innenfor forskning ved universiteter og selskaper med privat kapital – tilsvarende hva som er vanlig i Silicon Valley.

Det skal også etableres en «databørs» hvor informasjon og forskning på alt fra økonomi og kunstig intelligens kan omsettes.

– Dette er omfattende reformer som har som mål å løfte byen til å bli et senter for Greater Bay-regionen. Markedet liker hva de hører og er begeistret, sier sjefstrateg Hao Hong hos Bocom International til Bloomberg.

Målet er å konkurrere med Wall Street og Silicon Valley i USA.

Globalt senter

«Greater Bay»-regionen består av ni kinesiske byer på fastlandet, blant annet Shenzhen og Guangzhou, samt de delvis selvstyrte byene Hongkong og Macau. Regionen har en befolkning på 52 millioner mennesker.

Hongkong har hatt store demonstrasjoner de siste årene og Kina har blandet seg mer og mer inn i byens anliggender.

Den amerikanske finansinstitusjonen Citi skriver at Shenzhens konkurranseevne vil styrkes – på bekostning av nabobyen Hongkong, som er et av verdens største finanssentre.

«Disse tiltakene vil oppmuntre til teknologiinnovasjon, tiltrekke seg innenlandske og utenlandske talenter og fremskynde en økonomisk liberalisering. Det vil bidra til ikke bare gjøre Shenzhen til et globalt teknologisenter, men også et internasjonalt finanssenter – samtidig som at det er risiko for at en avkobling mellom USA og Kina,» skriver Citi-analytikerne i en ny rapport.

Den kinesiske sentralbanken er i ferd med å teste ut en digital valuta i Shenzhen. Innbyggerne har deltatt i et lotteri hvor det ble utdelt gratis penger som kan benyttes i 3000 utsalgssteder i bydelen Luohu. Målet er å teste teknologien før resten av Kina kan ta det i bruk.

– Én gang hvert århundre

Noen av Kinas største og mest innflytelsesrike selskaper kommer fra Shenzhen. Teknologiselskapet Huawei ble etablert på 1980-tallet og er de siste årene blitt sett på som en trussel av konkurrenter og vestlige land. Tencent er et av de to dominerende internettselskapene i Kina.

BYD startet som en batteriprodusent, men er blitt mest kjent for satsingen på elektriske biler. Det amerikanske investeringsselskapet Berkshire Hathaway, som ledes av milliardæren Warren Buffett, kjøpte ti prosent av selskapet i 2008. Aksjekursen er nesten tredoblet på ett år.

Nesten alle drosjer og busser i Shenzhen er elektriske.

– Shenzhen har en overdrevent symbolsk betydning for den kinesiske ledelsen, som ønsker å være teknologisk selvforsynt. Byen er viktig for Xis visjon om at private selskaper skal støtte myndighetenes strategiske mål, sier Asia-sjef for analyseselskapet Eurasia Group, Michael Hirson, til Nihon Keizai Shimbun.

Handelskrigen med USA, en rekke sanksjoner rettet mot kinesiske teknologiselskaper og den pågående koronapandemien har lagt press på kommunistledelsen om å fortsette reformarbeidet.

– For tiden opplever vi endringer som skjer én gang hvert århundre. Vi må tilpasse oss slik at vi er mer selvforsynt med innovasjon og utvikling, sa Xi under et bedriftsbesøk i Guangdong tidligere denne uken, ifølge det statlige nyhetsbyrået Xinhua.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.