Milepælene har stått i kø i Hong Kong denne helgen: Fredag gjorde Xi Jinping sitt første besøk til territoriet som Kinas president. Lørdag ble Carrie Lam tatt i ed som Hong Kongs første kvinnelige leder, samme uke som det markeres at det er 20 år siden Hong Kong ble returnert fra Storbritannia til Kina som en «spesiell administrativ region».

I sin tale lovte Lam å styre etter «ett land, to systemer»-prinsippet. Da den britisk-kinesiske avtalen ble implementert, tillot dette prinsippet at Hong Kong kunne opprettholde sitt økonomiske og sosiale system i 50 år. Fortsatt knyttes det spenning til de resterende 30 årene av avtalen.

Fester grepet

Myndighetene i Beijing har ikke i klartekst sagt hva som vil skje med Hong Kong etter 2047, men innflytelsen fra  fastlands-Kina har satt sitt tydelige preg på regionen siden avtalen ble implementert.

 I 1996 var HSBC det største selskapet i Hong Kong, og kun én kinesisk aktør var å finne blant de ti største. I dag er kinesiske Tencent Holdings det mest verdifulle selskapet på Hong Kong-børsen. Kinesiske aktører som China Mobile, China Construction Bank og CNOOC er også dominerende aktører på topp ti-listen, skriver South China Morning Post

 Samtidig får Hong Kong konkurranse fra andre finansbyer som Singapore og Shanghai.

Carrie Lam sa til DN i april at hun vil kutte skattene for å hjelpe næringslivet i Hong Kong. 

Gåten 2047

Samtidig har gapet mellom fattig og rik økt i Hong Kong. I fjor meldte Oxfam at én million mennesker lever i fattigdom.

- Hong Kongs status i 2047 kommer helt an på hvordan kinesiske myndigheter bidrar til å løse de stadig økende sosiale og økonomiske forskjellene. Skulle de ikke klare det, vil de neste 30 årene bli en stor test for å hegne om sin territorielle integritet, sier Yu Jie, Kina-forsker ved London School of Economics, til DN. 

Hun mener fortsatt de to partene er avhengig av hverandre og at Hong Kongs rolle som døråpner for kinesiske firmaer har vært perfekt for Beijing. 

- Samtidig har Hong Kong lyst til å beholde sin status som verdens finansielle sentrum og da trenger de Kina på laget. Begge har noe å tilby den andre, sier Jie. 

Guvernører «avlyser» selvstendighetskampen

De siste årene har kampen om økt selvstendighet blusset opp i Hong Kong, etter at demokratiforkjemperne i den såkalte paraply-bevegelsen i 2014 protesterte mot at Beijing krevde å godkjenne kandidatene som stilte til valg i regionen. Carrie Lam er valgt av en valgkomité bestående av hovedsakelig Beijing-vennlige medlemmer

 Chris Patten, som var siste britiske guvernør til Hong Kong før tilbakeføringen, synes engasjementet for demokrati er prisverdig, men hevder totalt selvstyre i Hong Kong er urealistisk. 

- Hong Kong er ikke en kommende nasjonalstat. Med respekt for dem som mener noe annet: Det kommer aldri til å skje, sa Patten til South China Morning Post i forkant av jubileet. 

Han ser likheter mellom ungdomsmobiliseringen i Hong Kong og engasjementet blant unge «idealister» under det nylige avholdte valget i Storbritannia. Samtidig oppfatter han at kampen for mer innflytelse har glidd over i en kamp om uavhengighet i Hong Kong - noe han mener er en blindgate. 

Presidenten advarer

Patten får støtte av David Wilson, som har hatt samme guvernørpost. 

- Hvis Hong Kong begynner å skape problemer, så kommer Kina til å følge grundigere med for å finne ut hvor uroen kommer fra. Det kommer ikke til å skape en mer fredelig situasjon, sier Wilson.

President Xi ga uttrykk for lignende budskap da Hong Kongs nye leder ble tatt i ed lørdag.

– Alle forsøk på å sette nasjonalt styre i fare, utfordre sentraladministrasjonens autoritet og grunnloven i Hong Kong, er fullstendig utillatelig, sa presidenten, ifølge NTB.(Vilkår)

Et nytt kapittel for Bjørn Kjos
Bli med inn i Bjørn Kjos' splitter nye Boeing 737 Max.
01:48 Min
Publisert: