De siste 40 årene har det skjedd en gradvis normalisering i forholdet mellom Kina og Taiwan. Kina lovte å gjøre slutt på militære provokasjoner og åpnet døren for en frivillig gjenforening i 1979.

Taiwan setter pris på sitt demokrati og sine friheter og har utelukket en gjenforening.

Kinesisk gjenforening

Kinas president Xi Jinping forsøkte seg med et nytt frieri på onsdag i forbindelse med 40-årsmarkeringen av den første direkte kontakten mellom de to landene siden 1949.

Det tok nesten 20 år før det ble etablert direkte postforbindelse mellom Kina og Taiwan, og direkte flyruter. I 2010 ble det inngått en handelsavtale, noe som ble sett på som det viktigste skrittet mot forsoning.

– Kina kan og må gjenforenes. Det taiwanske folk må forstå at selvstendighet kun bringer med seg motgang. Vi vil aldri akseptere noen form for aktiviteter som støtter taiwansk selvstendighet, sa Xi.

Talen fra den kinesiske presidenten hadde klare nasjonalistiske trekk.

– Vi er alle en del av den kinesiske familien. Selvstendighet dreier vekk fra historien vår og vil bety slutten. En gjenforening er et uunngåelig krav for å vitalisere det kinesiske folk. Kinesere vil ikke kjempe mot kinesere, sa Xi.

Hongkong-modell

Den kinesiske presidenten skisserte et forslag til gjenforening under «ett Kina – to systemer», ikke ulikt hva Hongkong ble lovet før tilbakeføringen fra Storbritannia til Kina i 1997.

Senest i fjor høst ble et uavhengighetsparti i Hongkong forbudt. Politikere må undertegne et dokument hvor de erklærer at Hongkong er en «umistelig del av Kina» før de får drive politisk aktivitet. Hongkong skal få beholde dagens styresystem frem til 2047.

– «Ett Kina – to systemer» gjelder for 50 år i Hongkong. Hvor lenge vil det vare i Taiwan? Taiwanere som ser mot Hongkong, kan se endringene de siste 20 årene, sier Martin Lee Chu-ming, som er grunnlegger av Hongkongs Democratic Party, overfor South China Morning Post.

Ønsker frihet og demokrati

Tsai Ing-wen ble valgt til Taiwans president i 2016. Under nyttårstalen denne uken sa hun at Taiwan ikke er en del av «ett Kina», og at Taiwans innbyggere aldri vil gi opp de frihetene de nyter.

– Beijing må respektere at Taiwans 23 millioner innbyggere ønsker frihet og demokrati. De må bruke fredelige midler og møte oss som likestilte for å løse uenighetene mellom oss, sa Tsai.

Taiwan omtaler seg sjelden som et «land», men regner seg som uavhengig med eget forsvar, rettssystem og økonomi.

Kun en håndfull små land har fulle diplomatiske forbindelser med Taiwan. El Salvador, som var et av de største landene, brøt forbindelsene med Taiwan i fjor høst til fordel for Kina.

Taiwans president er svekket. Kuomintang (KMT), som tapte borgerkrigen i Kina mot kommunistene i 1949, er blitt mer vennlig innstilt til Kina. De vant kontrollen under kommunevalg i Taiwan i fjor og posisjonerer seg for et comeback under det neste presidentvalget i 2020 med sterke kandidater.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Sikker på at Frp ikke ønsker å gi fra seg regjeringsmakt
01:51
Publisert: