Presidentene for USA og Kina ble enige om å kommunisere bedre og gjøre sitt for å redusere spenningene mellom de to landene under videotoppmøtet med Joe Biden og Xi Jinping natt til tirsdag. De mange restriksjonene kinesiske selskaper møter vil bestå.
Over 230 kinesiske selskaper inngår på den amerikanske «Entity List» med selskaper som er underlagt svært omfattende restriksjoner. Disse får ikke tilgang til amerikansk teknologi eller patenter. Storselskapet Huawei er hardest rammet og omsetningen har stupt.
Frykter amerikanske sanksjoner
Kina har siden 2015 hatt planer om å bli ledende innenfor viktige teknologisektorer, blant annet 5G-utbyggingen, produksjon av smarttelefoner og elektriske biler. Dette var avhengig av kinesiske selskaper hadde tilgang til patenter og teknologi fra andre land og selskaper. Nå er strategien endret.
– Kina forsøker å utvikle hjemmelagde teknologier. Dette arbeidet blir tatt mer på alvor nå. Flere kinesiske selskaper deler dette politiske målet. Ingen kan være sikre på de ikke blir rammet av amerikansk eksportkontroll, sier teknologianalytiker Dan Wang hos Gavekal Dragonomics til Bloomberg.
Kina har etablert en gruppe bestående av nesten 2000 lokale selskaper som skal utvikle selskaper og teknologi som skal konkurrere direkte med vestlige selskaper.
Xinchuang-planen skal gjøre de mest sensitive og viktige delene av det kinesiske samfunnet mer uavhengig av utenlandsk teknologi og samtidig gi kinesiske myndigheter økt kontroll over data.
Industripolitisk boble
Forretningsområdene i Xinchuang-planen skapte en omsetning på 162 milliarder yuan (220 milliarder kroner) i 2020. Innen 2025 vil omsetningen nå nesten 800 milliarder yuan, ifølge en rapport fra China Software Industry Association.
«Xinchuang kan ikke bygges over natten. Det er en langsiktig strategi som hjelper Kina med å utvikle og bygge opp sin egen it-sektor», heter det i rapporten, som Bloomberg refererer til.
Kinesiske selskaper med utenlandske aksjonærer på eiersiden er heller ikke velkommen. Unntaket er storselskapene Tencent, Baidu og Alibaba, som til tross for utenlandske aksjonærer spiller en nøkkelrolle i å utvikle kinesisk teknologi og egne dataprosessorer.
Parallelt med dette investerer amerikanske selskaper og investorer i kinesiske databrikkeselskaper.
– Den kinesiske databrikkeindustrien er en industripolitisk boble, sier partner Thilo Hanemann hos analyseselskapet Rhodium Group til Wall Street Journal.
Han viser til at det ble etablert over 22.000 databrikkeselskaper i Kina i 2020. Det samme skjedde med elbilindustrien med nyetableringer. Mange av disse har lykkes og har inntatt markeder over hele verden.
Det samme har skjedd innenfor smarttelefoner, hvor Xiaomi på få år har gått fra å være en nisjeprodusent til å puste Apple i nakken i global sammenheng.
Amerikanske selskaper får konkurranse
Svært mange kinesiske selskaper som i dag er ukjente utenfor Kina får massiv støtte fra kinesiske myndigheter for å sikre seg tilgang til egen teknologi for å kunne konkurrere med utenlandske selskaper som Intel, AMD, Ericsson, Nvidia og Amazon.
Det kinesiske teknologiselskapet Loongson Technology legger ikke skjul på ambisjonene. Selskapet ble børsnotert ved den kinesiske oppstartsbørsen i Shanghai i sommer og hadde ingen problemer med å hente inn kapital. Selskapet har utspring fra en tenketank.
«Loongson er for det kinesiske folket. Fundamentet består av hardt arbeid og måler er å bli selvforsynt», sa selskapet da de nylig presenterte dataprosessormodellen Loongson 3A5000.
Denne prosessoren vil konkurrere direkte med dataprosessorer for personlige datamaskiner som utvikles og leveres av de amerikanske selskapene Intel og AMD.
Loongson-prosessoren skal ha en ytelse tilsvarende første generasjon Ryzen-prosessorer fra AMD, som ble lansert i 2017 og sjette generasjon Intel Core-prosessorer.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.