Kinesiske teknologiselskaper har tatt markedsandeler og vokst seg store på rekordtid. Selv om deler av teknologien er produsert i Kina er de avhengig av komponenter og patenter fra amerikanske underleverandører. USA vurderer å blokkere tilgangen til kinesiske nøkkelselskaper.

Masseovervåkning

Da handelen startet ved Shenzhen-børsen onsdag morgen falt aksjekursen i Hikvision Digital Technology med 10 prosent – det maksimale før handelen automatisk tar en pause. Hikvision hadde en børsverdi på over 330 milliarder kroner på tirsdag.

Dette skjedde etter at New York Times siterte amerikanske regjeringskilder på at selskapet sannsynligvis vil lide samme skjebne som Huawei og ikke få tilgang til amerikanske komponenter, blant annet dataminne, avanserte prosessorer og sensorer.

Hikvision har utviklet avanserte videoovervåkningskameraer som blant annet er utplassert i Xinjiang-provinsen, men også i andre kinesiske storbyer. Minst fire andre overvåkningsselskaper kan lide samme skjebne.

– Dette er et konkret signal til amerikanske og utenlandske selskaper om at USA følger nøye med hva som skjer i Xinjiang og er villig til å ta grep, sier Jessica Batke, som har vitnet i Kongressen om situasjonen i Xinjiang til New York Times.

Kina er blitt kritisert for sin behandling av den muslimske uigur-minoriteten med blant annet bruk av «omskoleringsleirer» hvor det er mellom 800.000 og tre millioner mennesker.

Batke innrømmer at med handelskrigen som bakteppe kan det stilles spørsmål om dette gjøres av rene menneskerettighetshensyn av Trump-administrasjonen, eller om det er for å legge press på Kina for å få en løsning.

Overvåkning som 1930-tallet

Det nesten 20 år gamle selskapet har gått fra å masseprodusere enkle videokameraer til å utvikle avanserte overvåkningsløsninger. Nye kameraer har innebygd kunstig intelligens og tilkoblet store databaser.

Ifølge Hikvision kan produktene gjøre det mulig å spore opp mennesker basert på ansiktsgjenkjennelse, kroppskarakteristikker og måten en person beveger seg på. De kan også identifisere personer som gjør uventede bevegelser eller at det samles flere i en gruppe.

Ved inngangen til 2018 var det 170 millioner overvåkningskameraer i Kina. Antallet skal tredobles innen 2020, ifølge BBC og gamle kameraer skiftes ut.

De er også blitt eksportert til andre land som er beryktet for brudd på menneskerettigheter, blant annet Ecuador, Pakistan, Zimbabwe og Forente Arabiske Emirater.

– Vi er bekymret for at Kina utplasserer sine systemer i nettverk over hele verden slik at de kan stjele din og min informasjon. Dette er noe som minner oss om 1930-tallet. Det utgjør en reell utfordring, og noe vi er forberedt på, sa USAs utenriksminister Mike Pompeo i et intervju med Fox News tidligere i mai.

Under press om å selge

USA har lagt press på amerikanske selskaper om ikke å investere i Hikvision. To av USAs største pensjonsfond, California State Teachers’ Retirement System og New York State Teachers’ Retirement System, eier fortsatt aksjer i Hikvision.

– USA bør kreve at kinesiske selskaper som er aktive i det amerikanske finansmarkedet dokumenterer hvilke bånd de har til det kinesiske sikkerhetsapparatet og brudd på menneskerettigheter, sa den republikanske senatoren Marco Rubio i vår.

Fond forvaltet av Fidelity, Goldman Sachs og Fullerton har kvittet seg med alle aksjer i Hikvision de siste månedene, ifølge Copley Fund Research og Financial Times.

Det norske Oljefondet foretok de første aksjekjøpene i Hikvision i 2012. Aksjene er mer enn 20-doblet i verdi og er verdt 953 millioner kroner. Oljefondet stemte for ledelsens anbefalinger under generalforsamlingen i mai.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.