Kinesiske entreprenører og selskaper som har ambisjoner om å bli ledende innenfor kunstig intelligens (artificial intelligence – «AI») vil få full støtte fra staten. Målet er å bygge en industri som er verdt mer enn 10.000 milliarder yuan (12000 milliarder kroner).
Ifølge konsulentselskapet PwC vil kunstig intelligens tilføre verdensøkonomien 15.700 milliarder dollar årlig i 2030 – nesten like mye som det amerikanske bruttonasjonalproduktet i 2016.
Det globale bruttonasjonalproduktet vil bli 14 prosent høyere enn det er i 2017 takket være kunstig intelligens, ifølge konsulentselskapet.
Ambisiøs trepunktsplan
Visestatsråd i det kinesiske teknologidepartementet, Li Meng, har lagt frem en detaljert trepunktsplan på hvordan landet skal bli verdensledende innenfor kunstig intelligens innen 2030.
Om tre år skal Kina ha forsknings- og utviklingslaboratorier i verdensklassen.
– Fem år senere forventer vi store gjennombrudd og i 2030 skal Kina ha blitt det globale innovasjonssenteret for kunstig intelligens, sa Li på en pressekonferanse, hvor han la frem den kinesiske regjeringens strategi.
Det er ikke første gang Kina setter ambisiøse mål. For 12 år siden ble det lagt planer om å bli verdensledende innenfor fornybar energi. Kinesiske solcelleprodusenter knuste internasjonale konkurrenter – takket være subsidier.
Ikke alle planene har gitt resultater. Et forsøk på å bli verdens ledende produsent av elektriske biler har ikke vært vellykket. Den amerikanske investoren Warren Buffett investerte i et kinesisk selskap, men Tesla er blitt en langt større suksess.
Store kinesiske teknologi- og internettselskapet som Tencent, Baidu og Alibaba har etablert datterselskaper i Silicon Valley som satser store beløp på kunstig intelligens.
Mer sensur – mer datadeling
Andrew Ng er en av Kinas fremste eksperter på kunstig intelligens og har vært sjefingeniør hos Baidu.
Han har etablert et eget selskap som satser for fullt på kunstig intelligens.
«Kina har en ny AI-strategi. Jeg tror dette virkelig vil hjelpe den kinesiske og globale AI-satsingen», skriver han på Twitter.
Samtidig som Kina vil forsøke å bli ledende innenfor hva eksperter mener vil bli en av de viktigste vekstsektorene for teknologiindustrien, er det blitt vanskeligere for kinesere å få tilgang til utenlandske nettsteder.
Kina vil ha slutt på bruken av krypterte kanaler, såkalt VPN, på internett. Kinesiske myndigheter vil gjøre bruk av vanlig vpn ulovlig fra 31. mars 2018. Målet er å «renvaske internett».
Det internasjonale konsulentselskapet McKinsey advarer mot å ytterligere begrense tilgangen til informasjon – og informasjonsdeling.
«Å begrense datastrømmen over landegrensene er en ulempe for globalt samarbeid», skriver konsulentselskapet McKinsey i rapporten «Artificial Intelligence Implications for China», som ble publisert i april.
McKinsey anslår at halvparten av alle arbeidsoppgaver i Kina kan bli automatisert.
Deler kvalitetsdata
Kinesiske internettselskaper har tilgang til enorme datamengder på brukerne. I motsetning til Google og Facebook, som er underlagt strenge krav til personvern i Europa og USA, er det færre begrensninger i Kina – og i fremvoksende markeder i Asia.
Tencent har 940 millioner brukere av WeChat-tjenesten – de fleste i Kina.
– Det er ikke bare datamengden som er større for kinesiske selskaper enn konkurrentenes, men også kvaliteten på dataene, sier Zhijin Xia hos investeringsselskapet Vertex til South China Morning Post.
De største kinesiske internettselskapene har investert i mange hundre selskaper i Kina – og internasjonalt. Mot at disse selskapene får tilgang til kapital og kompetanse fra Alibaba eller Tencent, sikrer morselskapene seg tilgang til data.
Sykkeldelingstjenester har tatt av i år og alle syklene har innebygd sensorer og gps. Alt registreres og innrapporteres.
– Det meste av data som hentes inn i Kina er ikke til mye nytte utenfor Kina, sier professor Qiang Yang ved Hong Kong University of Science and Technology til South China Morning Post.(Vilkår)
