Ma «Pony» Huateng vokste opp i Kinas kapitalistiske vugge, Shenzhen, på 1980-tallet, hvor hans far var mellomleder ved havnen.

Den tidligere fiskelandsbyen like nord for Hongkong ble på kort tid forvandlet til en av verdens største og mest moderne byer med en åpen entreprenørkultur – til Kina å være.

450-doblet aksjekurs

Pony Ma, som han er kjent som, så tidlig mulighetene som internett ville gi da han jobbet som programvareingeniør på midten av 1990-tallet. I internetts barndom dominerte chattetjenesten ICQ i vestlige land.

Han utviklet «Open ICQ» for det kinesiske markedet og fikk raskt én million brukere. Dette var et piratprodukt.

Også andre kinesiske selskaper kopierte vestlige konsepter og overførte disse til Kina. Inntektene lot vente på seg, kostnadene økte og ICQs eierselskap sendte advokater og søksmål mot internettpiraten.

Han solgte 40 prosent av selskapet til Hongkong-selskapet Pacific Century Cyberworks for 2,2 millioner dollar (under 20 millioner kroner) da dotcom-boblen brast like etter årtusenskiftet. Richard Li, sønn av Li Ka-shing, som inntil 2011 var Asias rikeste entreprenør, sto bak.

I forsøket på å holde Tencent i live, og med økt internettsensur fra kinesiske myndigheter, snublet selskapet inn i distribusjon av dataspill, ringetoner og enkle mobiltjenester. Dette sørget for inntekter og i løpet av kort tid ble selskapet børsnotert.

I og med at selskapet gikk med underskudd, ble det ikke akseptert for børsnotering ved kinesiske børser. Hongkong-børsen holdt døren åpen. Børsnoteringen førte til en massiv overtegning på 146 ganger tilgjengelige aksjer. Kursen falt med 25 prosent i løpet av sommeren 2004. De som kjøpte aksjer ved børsnoteringen, har hatt en eventyrlig gevinst med en 450-dobling på vel 15 år.

I 2018 ble Tencent det første asiatiske teknologiselskapet med en verdi på over 500 milliarder dollar.

Angrende Zuckerberg

Onsdag, da oppkjøpet av Funcom ble bekreftet, var selskapet verdt 480 milliarder dollar ved Hongkong-børsen. Ma er god for rundt 44 milliarder dollar – noen milliarder dollar mer enn erkerivalen Jack Ma, som etablerte Alibaba på slutten av 1990-tallet.

Gjennombruddet kom da Ma lot seg inspirere av en historie han hadde hørt om Microsoft-grunnlegger Bill Gates. Gates var kjent for å etablere team som konkurrerte med hverandre om å utvikle nye produkter. Resultatet ble WeChat, som er blitt verdens største digitale økosystem.

Tencent kontrollerer flere hundre datterselskaper og har investert i over 600 oppstartsselskaper i Asia. Hvis oppstartsselskapene lykkes, og når en viss størrelse, blir de slukt og lagt inn i Tencent-universet hvor alt av digitale løsninger og tjenester inngår.

I 2016 betalte Tencent 8,6 milliarder dollar for spillselskapet Supercell. De eier 12 prosent av Snap, eierselskapet bak Snapchat. Planen er å utvikle en spillplattform. I fjor inngikk Tencent et strategisk partnerskap med Lego.

Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg innrømmet i fjor at han burde ha lyttet på et innspill fra teknologiredaktør Jessica Lessin i 2015, hvor hun foreslo at Facebook burde lære fra Tencents WeChat-tjenester som er en plattform for digitale tjenester.

For et selskap som startet med å kopiere vestlige internettkonsepter er det en bekreftelse på at de har lykkes når Facebook-grunnleggeren lar seg «inspirere».

Ringen er sluttet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.