Finansmarkedene har lagt bak seg nok en turbulent måned med mye turbulens. Nedstengningen av Shanghai og andre kinesiske storbyer har skapt store forstyrrelser og forsinkelser i de globale forsyningskjedene. Det er ny pessimisme å spore i deler av Asia.

Dette har gitt seg utslag ved børsene, hvor investorer er avventende onsdag formiddag uten store bevegelser.

Venter fortsatt problemer

Natt til onsdag kom ferske aktivitetsrapporter for mai måned for de største økonomiene i Asia. Innkjøpssjefsindeksene (pmi) viser at fabrikkene forsøker å tilpasse seg en ny virkelighet, med høye energipriser, fortsatt krig og høyere renter i store deler av verden.

Elektronikkindustrien på Taiwan tar pulsen på verdensøkonomien og forsyningskjedene svært godt. Fabrikkene er storleverandører av komponenter til Kina, Sør-Korea, Japan og USA, men også en viktig importør av råvarer og halvfabrikata.

Børsene feirer gjenåpningen av Shanghai – oljeprisen på over 120 dollar

Innkjøpssjefsindeksen falt fra 51,7 i april til 50,0 i mai, noe som indikerer en helt flat utvikling.

– De siste dataene fortsetter med å vise utfordringene taiwanske produsenter møtes med nye forstyrrelser i forsyningskjedene på grunn av nedstengninger i Kina. Det er også en generell svekkelse av etterspørselen fra globale kunder på grunn av inflasjonspresset, sier direktør Annabel Fiddes hos S&P Global Market Intelligence, som publiserer den månedlige pmi-rapporten for Taiwan, i en kommentar.

For første gang siden juni 2020 falt nye ordrer, og det er den største nedgangen i produksjonen på nesten to år. Næringslivet er blitt svært pessimistiske.

– Det er verdt å merke seg at det ventes problemer i forsyningskjedene, økte kostnader, krigen mellom Russland og Ukraina vil fortsette og strammere pandemirestriksjoner i Kina. Bedriftene venter et fall i produksjonen de neste 12 månedene. Dette er første gang på to år at det er en nedgang i forventningene, sier Fiddes.

Verdens kjøkken

Ikke alt er mørkt. Landene i Sørøst-Asia har åpnet grensene og samfunnene, og følger den samme gjenåpningsstrategien som blant annet Europa, USA og Australia. India la frem solide vekststatistikker for første kvartal på tirsdag.

Produksjonsveksten i Vietnam var den høyeste på 13 måneder i mai. Den sørkoreanske eksporten økte med 21,3 prosent i mai. Importen var 32 prosent høyere.

I Thailand, som er Sørøst-Asias nest største økonomi, økte industriaktiviteten i mai, og ligger stabilt på 51,9 i pmi-målingen – det samme som i april, og over 50, som skiller oppgang fra nedgang i aktiviteten.

– Industrien fortsatte ekspansjonen i mai, men det var en svekkelse i nye ordrer. Dette skyldes høyere kostnader og økt konkurranse. Prispresset ble forverret i mai og det ble en forsinkelse i leveringstidene. Dette er en negativ utvikling for utsiktene, sier analytiker Jingyi Pan hos S&P Global Market Intelligence i en kommentar.

Thailand er en av de største og viktigste eksportørene av viktige landbruksprodukter som ris, sukker, sjømat og kylling. Nabolandet Malaysia har innført eksportforbud for kylling fra 1. juni. Thailand vil eksportere 950.000 tonn kylling i år, og åtte millioner tonn ris.

– Hvis krigen og matvareproblemene fortsetter, vil prisene forbli høye. Det vil gagne oss. Thailand vil neppe rammes av matvaremangel, siden det er verdens kjøkken, sier direktør Sirivuthi Siamphakde hos Kaset Thai International Sugar til Bangkok Post.

Langvarig nullsmittestrategi

Kina kom med den offisielle pmi-rapporten på tirsdag. Denne viste en fortsatt svekkelse, men en bedring sammenlignet med april. Pmi-indeksen fra Caixin, hvor det er en overvekt av mindre selskaper, havnet på 48,1 – mot ventet 49,0. I april lå denne på 46,0.

Fra onsdag fjernes en rekke restriksjoner i storbyen Shanghai. Nullsmittestrategien vil bestå – sannsynligvis i mange år.

Kina er i ferd med å bygge opp et nettverk bestående av flere titusen testlaboratorier i byer og viktige økonomiske regioner, ifølge Bloomberg. Det vil bli obligatorisk å teste seg så ofte som annenhver dag for å kunne reise kollektivt eller handle i en butikk.

President Xi Jinping, som har isolert seg under hele pandemien, fastholder på «Covid Zero», hvor målet er å hindre lokal smitte og identifisere smitte umiddelbart. Rundt 420 millioner mennesker bor i byer og lokalsamfunn som har forpliktet seg til massetesting.

– Dette vil bare føre til at pandemien varer lengre i Kina. Immunitetsgapet fortsetter, noe som gjør det mer usannsynlig at de kan leve med viruset, sier forsker i global helse ved Council of Foreign Relations, Huang Yanzhong, til Bloomberg.

Goldman Sachs anslår at den planlagte massetestingen vil koste Kina 200 milliarder yuan i året. Hvis mindre byer og landsbygden følger etter og 70 prosent av befolkningen testes annenhver dag, vil dette koste 1,8 prosent av bruttonasjonalproduktet, ifølge Nomura.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.