Kinesiske selskaper har siden finanskrisen for over ti år siden økt gjelden kraftig. Ambisjonene for mange var å ekspandere for enhver pris uten å tenke på lønnsomhet – også innenfor områder hvor selskapene ikke hadde kompetanse eller erfaring. Nå kommer baksmellen.

Likviditetsproblemer

Teknologikonglomeratet Tsinghua Unigroup er et av de viktigste selskapene i «Made in China 2025»-strategien, hvor målet er å produsere over 70 prosent av komponenter og prosessorer i Kina innen 2025.

I november klarte ikke selskapet å innfri forpliktelsene på et obligasjonslån på 1,3 milliarder yuan.

Nå havner selskapet sannsynligvis i mislighold på to obligasjonslån. Det ene er på 450 millioner euro med Credit Suisse som tilrettelegger. Det andre er på fem milliarder yuan (6,8 milliarder kroner).

«Det eksisterer en usikkerhet på grunn av likviditetssituasjonen,» sa selskapet i en uttalelse tidligere denne uken.

Tsinghua Unigroup er kontrollert av investeringsselskapet Tsinghua Holdings, som eid av Tsinghua University. President Xi Jinping og andre kommunisttopper i den kinesiske ledelsen har sin bakgrunn fra eliteuniversitet. Tsinghua Holdings har investeringer, aksjer og andre verdier på over 600 milliarder kroner i balansen.

Kinesiske merkevarer blir sterkere av pandemien
Koronapandemien styrker lokale kinesiske merkevarer.
00:60
Publisert:

I 2017 lovte Tsinghua Unigroups toppsjef Zhao Weiguo, som eier 49 prosent av aksjene, at selskapet skulle investere 100 milliarder dollar (900 milliarder kroner) de neste ti årene for å utvikle en leverandørindustri i verdensklassen i Kina.

Selskapet har foretatt en rekke oppkjøp og det er bokført goodwill på over 60 milliarder kroner, ifølge den japanske næringslivsavisen Nikkei.

Det ligger 286 datterselskaper i den uoversiktlige selskapsstrukturen. Gjelden er på over 210 milliarder kroner og over halvparten har forfall det neste året.

Overvurdert betydning

Flere av selskapets ambisiøse prosjekter, blant annet to store databrikkefabrikker i Chengdu og Chongqing, er utsatt på grunn av likviditetssituasjonen. Disse skulle ta opp konkurransen med taiwanske, japanske og sørkoreanske selskaper.

– Den strategiske betydningen av Tsinghua Unigroup er definitivt overvurdert. Selv om de produserer databrikker, er de ikke i verdensklassen. Hva de produserer løser ikke problemene for Kinas databrikkeindustri, sier analytiker James Shi hos Reorg Research, som har spesialisert seg på selskaper med gjeldsproblemer, til næringslivsavisen Nikkei.

Sørkoreanske Samsung og SK Hynix vil bli vinnerne hvis Tsinghua Unigroup ikke lykkes, skriver The Korea Times. Markedet for dataminne basert på NAND-teknologien, som benyttes i alt av elektronikk, var verdt 42,6 milliarder dollar i 2019.

Huawei var på god vei til å bli verdens største smarttelefonprodusent og hovedleverandør til 5G-utbyggingen før USA satte en stopper på ambisjonene ved å innføre eksportrestriksjoner på amerikansk teknologi og direkte forbud på å benytte selskapets teknologi.

Selskapets smarttelefoner har forsvunnet fra vestlige markeder da de ikke kan benytte den offisielle versjonen av operativsystemet Android, som utvikles av amerikanske Google.

Frykter mislighold

I november havnet det statseide kull- og energiselskapet Yongcheng Coal & Electricity Holding Group i mislighold på et obligasjonslån på over 1,35 milliarder kroner. Lånet ble opptatt så sent som i februar i år.

Selskapet har over 15 milliarder kroner med forfall før nyttår, ifølge næringslivsavisen Caixin. Det er ikke hjelp å få fra morselskapet Henan Energy and Chemical Industry, som har over 30 milliarder kroner med forfall i desember og en samlet gjeld på over 300 milliarder.

Problemene hos Yongcheng har spredt seg raskt. Selskapet hadde toppratingen AAA på obligasjonene så sent som i oktober fra et kinesisk ratingbyrå. Misligholdet har ført til at gjennomsnittlig avkastning på AAA-obligasjoner i Kina har steget betydelig i frykt for en bølge av mislighold.

– Den største innvirkningen har vært på andre statseide utstedere av obligasjonsgjeld. Statsselskaper fra Henan har ikke vært i stand til å utstede obligasjoner de siste ukene. Jo lenger dette fortsetter jo større vil problemet bli, sier Chen Long i det kinesiske konsulentselskapet Plenum til Financial Times.

Tidligere har provinsmyndigheter kommet på banen for å hjelpe skakkjørte selskaper som blir sett på som viktige for lokalsamfunnet. Det har ikke skjedd denne gangen.

– Vi opprettholdt troen på at myndighetene ville trå støttende til i siste øyeblikk før misligholdet, sier en investor til næringslivsavisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.