Under presidentvalgkampen kritiserte Donald Trump Kina for urettferdig handel, som har ført til tap av amerikanske arbeidsplasser. Etter at han møtte president Xi Jinping i fjor vår, ble retorikken tonet noe ned.
De to landene ble enige om å forhandle frem avtaler som blant annet skulle sikre amerikanske selskaper økt markedstilgang i Kina. Den amerikanske tålmodigheten er imidlertid i ferd med å renne ut.
Storkjeftet med liten kjepp
I begynnelsen av desember møtte Trumps sjefforhandler Robert E. Lighthizer representanter for amerikanske selskaper som har betydelig virksomhet i Kina, blant annet bilprodusenter og forsikringsselskaper, bak lukkede dører.
– Det gikk ikke bra, sier en kilde til Washington Post.
Ifølge lekkasjer var beskjeden fra Trump-administrasjonen til næringslivsrepresentantene at nye samtaler med Kina sannsynligvis ikke ville gi resultater. Selskapene frykter dette skal utløse handelskrig.
Trump kritiseres av blant annet Alliance for American Manufacturing for ikke å ha innfridd valgløftene, hvor han lovte å straffe Kina.
– Frem til nå er det vært en omvendt Teddy Roosevelt-filosofi: snakke høyt og gå rundt med en liten kjepp, sier direktør Scott Paul til avisen.
Den 26. amerikanske presidenten, fra 1901 til 1909, mente den mest effektive utenrikspolitikken var å «speak softly and carry a big stick» – et allment begrep for USAs makt og innflytelse. Frykten for kjeppen ville gjøre jobben.
Den bilaterale handelen mellom USA og Kina er på rundt 600 milliarder dollar. Det amerikanske handelsunderskuddet mot Kina var på 347 milliarder dollar i fjor og hadde passert 308 milliarder dollar ved utgangen av oktober – 6,9 prosent høyere enn samme tid i fjor.
– Sjokk og frykt
«Trump-administrasjonen flørter med en katastrofe hvis de benytter straffemetoder mot Beijing. La det være helt klart: Det er usannsynlig at straffesanksjoner vil tvinge en økonomi på 12.000 milliarder dollar, og som er verdens raskest voksende økonomiske stormakt, å gi etter for amerikanske krav», skriver Atman Trivedi, som har vært Kina-rådgiver for det amerikanske handelsdepartementet, i The Diplomat.
Trump forbereder straffetoll på enkelte kinesiske produkter, blant annet solpanel og vaskemaskiner. En rapport fra det amerikanske handelsdepartementet konkluderer med at økt import av kinesisk stål og aluminium kan utgjøre en nasjonal sikkerhetsrisiko for USA.
– Hensikten er å sjokkere og skape frykt. De tuller ikke, sier Scott Kennedy, som er ekspert på kinesisk handel ved Centre for Strategic and International Studies til Washington Post.
– Vil ikke utelukke noe
Kina har siden 2013 lovet å åpne markedet for internasjonale selskaper. Europeiske og amerikanske selskaper mener det er blitt vanskeligere å drive forretninger i Kina.
En undersøkelse fra US-China Business Council viser at 57 prosent av amerikanske selskaper i Kina ikke har sett resultater fra de økonomiske reformene som president Xi la frem i 2013.
– President Trump vil bestemme hva som er den mest effektive måten å sikre at våre selskaper ikke blir skadet med en forvridd praksis. Jeg tror ikke presidenten vil utelukke noe, sier en kilde til Washington Post.
Kina vil ikke sitte stille. Ofte svarer de ikke med formelle straffetiltak, men velger å gjøre det vanskeligere for utenlandske selskaper å drive forretningsvirksomhet i Kina med etterforskninger.
Amerikanske selskaper i Kina stålsetter seg for 2018.
– Slik vi ser det kan alt skje, sier direktør Jeremie Waterman ved US Chamber of Commerce til Washington Post.(Vilkår)
