Kina er i ferd med å legge bak seg et kvartal hvor det sannsynligvis knapt ble registrert en økonomisk vekst. Nedstengningene og koronarestriksjonene i viktige millionbyer og tradisjonelle vekstregioner har rammet den økonomiske aktiviteten hardt.
Investorer ved Asia-børsene venter på rentebeskjed fra USA senere i dag. Alt tyder på at det blir en renteøkning på 75 basispunkter, ifølge de siste prognosene fra CME FedWatch.
– Jo tidligere de blir tydelige på hvor raskt de kommer til å heve renten, og hva som er en akseptabel inflasjon, jo raskere vil markedene roe seg, sier investeringsdirektør Barbara Ann Bernard hos Wincrest Capital til Bloomberg tv.
Mens Nikkei-indeksen har falt med 0,6 prosent er det en tilsvarende oppgang ved Shanghai-børsen.
Venter på lettelser
Onsdag formiddag lokal tid kom de siste økonomiske statistikkene for Kina for mai måned. Handelstallene ble lagt frem i forrige uke og viste en eksportvekst på 16,9 prosent og en 4,1 prosent økning i importen. Dette var svakt bedre enn hva analytikere ventet.
Kinas nasjonale statistikkbyrå sier i en uttalelse at økonomien viser tegn til bedring.
«Vi må imidlertid være oppmerksom på at den internasjonale situasjonen kommer til å bli enda mer komplisert og dyster. Den innenlandske økonomien står fortsatt overfor vanskeligheter og utfordringer for å kunne reise seg», skriver National Bureau of Statistics.
Detaljhandelsstatistikkene viser et fall i mai på 6,7 prosent. Dette er en bedring sammenlignet med i april, da nedgangen var på hele 11,1 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Konsensus lå på et fall på 7,1 prosent.
Industriproduksjonen økte med 0,7 prosent – en bedring mot april, da det var en nedgang på 2,9 prosent. Den kinesiske stålproduksjonen har økt kraftig de siste månedene. I mai ble det eksportert nesten syv millioner tonn stål – det meste på ti år, ifølge Rystad Energy.
Lengre vei å gå
Kapitalinvesteringene økte med 6,2 prosent. Dette er litt svakere enn i april, da de var på 6,8 prosent, men er tilbake på hva som var et normalnivå før pandemien rammet ved inngangen til 2020.
– De siste dataene understreker at oppgangen i forbrukersegmentet fortsatt har en lengre vei å gå enn industrien, skriver Kina-økonom Sheana Yue hos Capital Economics i en rapport.
Sammenligningsgrunnlaget mot mai i fjor, da Kina ikke hadde smittetilfeller og resten av verden var i ferd med å gjenåpne parallelt med at vaksineringen mot koronaviruset var i gang, gjør at det blir store avvik i månedsstatistikkene.
Analyse- og rådgivningsselskapet skriver at dette er de første tegnene på en bedring for Kina.
– Gitt alle de svake dataene venter vi at myndighetene vil svare med mer finanspolitisk støtte og også enkelte pengepolitiske lettelser, skriver analytikerteamet fra INGs Asia-avdeling på onsdag.
– Stor usikkerhet
Internasjonale finansinstitusjoner har nedjustert vekstprognosene for Kina for 2022. Konsensus ligger på rundt fire prosent. I historisk sammenheng er dette lavt til Kina å være. Myndighetene fastholder på en vekst for hele året på «rundt 5,5 prosent».
– Det er fortsatt veldig stor usikkerhet på hva de fremtidige koronatiltakene i Kina vil være, sier direktør Kenneth Chow hos Oliver Wyman til CNBC.
Konsulentselskapet har gjennomført en undersøkelse hos internasjonale luksusmerkevarer. Den viser at de har kuttet prognosene for det kinesiske markedet kraftig. For få måneder siden var det ventet en omsetningsvekst på 18 prosent. Nå ligger denne på tre prosent for 2022.
Arbeidsledigheten er på 6,7 prosent i Kina. Dette er det høyeste nivået siden Kina begynte å offentliggjøre ledighetsstatistikker som er sammenlignbare med industriland.
Arbeidsledigheten for unge under 25 var på hele 18,2 prosent. I disse statistikkene inngår ikke de over 10 millioner som nylig ble ferdig med høyere utdannelse. Disse inngår ikke i maistatistikkene. Nesten 12 millioner tok opptakseksamen for høyere studier i mai.
Press mot bankene
Kredittveksten i Kina var på 10,5 prosent i mai og bankene økte sine utlån med 11 prosent.
Dette er ikke i nærheten av hva det var da finanskrisen rammet i 2008. Den innenlandske kredittveksten lå på over 25 prosent i en lang periode.
Total innenlandsk kreditt er på i overkant av 42.000 milliarder dollar. Kinas bruttonasjonalprodukt er til sammenligning på i overkant av 15.000 milliarder dollar.
– Gitt at ytterligere omfattende nedstengninger kan unngås, forventer vi at kredittveksten vil fortsette å akselerere med en nedgang i lånekostnadene og press for at bankene skal gjøre mer for å støtte opp økonomien, skriver sjeføkonom for Asia hos Capital Economics, Mark Williams, i en rapport.
Han påpeker at i Kina er lånekostnadene langt mindre viktig enn kvantitative kontrollmekanismer og uttalelser fra sentralbanken. Uttalelser og taler fra kommunistledelsen og byråkrater finleses og tolkes for å finne nyheter som kan slå positivt ut på økonomien.
Sentralbanken kom nylig med uttalelser om at den ville akseptere at gjeldsgraden målt mot bruttonasjonalprodukt kan bli høyere. De siste to årene har det vært en prioritert oppgave å redusere gjelden i den kinesiske økonomien.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.