Foreløpige aktivitets- og forventningsrapporter på den kinesiske økonomien for januar viser at det er optimisme i industrien og hos selskaper som er avhengig av lokalt forbruk i storbyene. Det er to måneder siden Kina over natten avsluttet nullsmittestrategien.

Nervøse Kina-markeder

Den kinesiske børsindeksen CSI 300, som er satt sammen for å vise kursutviklingen til de 300 største og mest omsettelige aksjene ved børsene i Shanghai og Shenzhen, har steget med nesten 20 prosent siden begynnelsen av november.

Ved Hongkong-børsen er oppgangen enda større. Hang Seng-indeksen har steget med nesten 50 prosent i samme periode etter å ha falt til det laveste nivået på 17 år.

Hang Seng China Enterprises Index har lagt bak seg den verste handelsuken siden nedgangen i oktober etter å ha holdt stengt en uke i forbindelse med den tradisjonelle nyttårsfeiringen.

Nervøsiteten fortsetter ved inngangen til den nye uken. Hang Seng-indeksen falt 2,2 prosent i løpet av den første handelstimen.

Oppgangen kom overraskende mot slutten av fjoråret. Hang Seng-indeksen steg med over ti prosent i januar. Enkelte utenlandske investorer har fått øynene opp for kinesiske aksjer igjen.

– Aktive forvaltere har ikke vært så positive til kinesiske aksjer som de er nå på fem år. På kort sikt bør vi vente mer kapitaltilsig, sier direktør for kvantitative strategier hos EPFR, Steven Shen, til CNBC Asia.

Rekordstore investeringer

Utenlandske investorer investerte netto 131,1 milliarder yuan (198 milliarder kroner) på det kinesiske aksjemarkedet i januar. Dette er en ny rekord og 50 prosent høyere enn den forrige, ifølge Bloomberg.

Nye statistikker viser at kinesiske investorer rømte fra Hongkong-børsen i forrige uke. De solgte aksjer for netto 17,5 milliarder Hongkong-dollar – det høyeste beløpet siden august 2021.

Amerikanske investorer har i svært liten grad deltatt i det kinesiske børsrallyet de siste tre månedene, ifølge finansinstitusjonen Bernstein, som karakteriserer kapitalstrømmen til det kinesiske aksjemarkedet de siste månedene som «ekstrem».

–Vi mener at investorer må være mer selektive på kort sikt når de velger kinesiske aksjer, skriver Bernstein i en rapport.

Bloomberg skriver i en kommentar at det kinesiske markedet mangler investorer med en stor grad av overbevisning om at markedet er verdt å satse på. Usikkerheten er betydelig.

– Det vil komme en rekke oppjusteringer, noe som vil tvinge investorer til å starte jakten i aksjemarkedet, skrev Jefferies Financial Group i en rapport i forrige uke.

– Dette er en ny trussel

Den pågående konflikten med USA, som er blitt trappet opp etter at Kina sendte en overvåkningsballong over det amerikanske fastlandet, har gjort situasjonen langt mer uoversiktlig.

ING mener at nedskytingen av den kinesiske ballongen gjør at president Xi Jinping må vise en klar og tydelig handlekraft overfor innbyggerne i Kina.

– Konsekvensen av dette er en opptrapping av teknologikrigen. Begge sider vil sannsynligvis innføre flere eksportforbud i ulike bransjer. Dette er en ny trussel mot forstyrrelser i forsyningskjedene nå som covid-restriksjonene har forsvunnet, skriver sjeføkonom for Kina hos ING, Iris Pang, i morgenrapporten.

USA vurderer nye restriksjoner på eksport av teknologi til Kina. Blant annet vil de begrense muligheten for kinesiske selskaper å importere produksjonsutstyr til avansert databrikkeproduksjon fra allierte, blant annet selskaper i Nederland, Tyskland og Japan.

Ifølge statskontrollerte kinesiske medier vurderer kinesiske myndigheter å begrense eksport av solcellepaneler. Kina kontrollerer 75 prosent av det globale solcellepanelmarkedet og over 95 prosent av selve wafer-produksjonen skjer i Kina.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.