Det siste året har Kina latt valutaen svekke seg fra 6,27 mot en dollar til 6,87. Den amerikanske dollaren har holdt seg sterk – til president Donald Trumps store fortvilelse.

Senest i en Twitter-melding natt til mandag kritiserte Trump USAs sentralbank for en «gammeldags rentepolitikk og innstramninger».

«Mye rom (for økonomien, red anm.) å vokse», skrev Trump.

Han har beskyldt Kina, EU, India og flere andre asiatiske land for å manipulere valutaen. Ingen av landene havnet på den siste oversikten over land som bevisst manipulerer sine egne valutaer, men er på en overvåkningsliste hos det amerikanske finansdepartementet.

Kald oppblussing

Pimco, som er verdens største obligasjonsforvalter, frykter at de mange konfliktene i verdenshandelen og lave renter vil føre til at landene tar i bruk valutavåpenet. Ved å svekke sine egne valutaer vil landenes egen eksport bli mer konkurransedyktig.

«Det er åpnet for runde tre i den kalde valutakrigen», skriver global økonomisk rådgiver Joachim Fels i en ny rapport fra Pimco, ifølge Bloomberg.

Den amerikanske sentralbanken er under press fra Trump om å kutte renten. Det første rentekuttet kommer sannsynligvis allerede i juli. Pimco utelukker ikke en direkte intervenering fra blant andre USA.

«Etter en pause siden begynnelsen av 2018 har den kalde valutakrigen blusset opp igjen. Det kan ikke utelukkes en eskalering til en full handelskrig med direkte inngrep fra USA og andre land for å svekke sine valutaer», skriver Fels.

Han understreker at Pimco ikke tror sannsynligheten er stor for en full valutakrig på kort sikt. Det kan skje hvis konfliktene mellom de økonomiske supermaktene, blant annet handelskrigen mellom USA og Kina, fortsetter – eller eskalerer.

Vekst og renter faller

I etterdønningene av finanskrisen for ti år siden intervenerte sentralbankene i blant annet Japan, Sør-Korea, Kina og Brasil for å hindre at deres egne valutaer fra å styrke seg for mye mot amerikanske dollar. Brasils daværende finansminister erklærte at verden var inne i en valutakrig.

– Det er en annen type valutakrig når USA tror de taper, sier valutastrateg Kit Juckes hos Société Générale til Financial Times.

Tidligere amerikanske presidenter har støttet intervenering for å endre den amerikanske dollaren – senest under George W. Bush.

Mange land strever med en lav økonomisk vekst, fallende eksportordrer og usikkerhet i næringslivet, hvor investeringsbeslutninger utsettes. Det gir grobunn for å svekke egne valutaer.

– Når veksten og rentene faller, er det andre ting som blir viktig, blant annet handelsbalanse og verdifastsettelser, sier Juckes til The Economist.

12. størst i verden

Den thailandske valutaen er blant valutaer i fremvoksende land som er blitt en trygg havn for investorer. Den nye regjeringen og sentralbanken forsøker å forhindre spekulasjon etter at bahten har styrket seg med over ni prosent mot amerikanske dollar det siste året.

«Politikere og eksportører i Thailand er nok en gang bekymret for den sterke bahten. Thailand kan bestemme seg for å intervenere, men med Trump som truer med å slå ned på land som manipulerer sine valutaer, blir dette en risikabel strategi», skriver Capital Economics’ senior Asia-økonom Gareth Leather i en rapport.

Årsaken til den thailandske interessen er solide valutareserver og overskudd på driftsbalansen overfor utlandet. Valutareservene har økt med over syv prosent i år og er de 12. største i verden med 230 milliarder dollar – foran Tyskland, Mexico og Storbritannia.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.