Neste uke er det 40 år siden Deng Xiaoping overraskende startet økonomiske reformer i Kina og lot utenlandske selskaper etablere seg i spesielle handelssoner i den sørlige delen av landet. Kina har hatt en sammenhengende økonomisk vekst. Vekstmålene er blitt vanskeligere å nå.

– Den store skurken

Det ventes at president Xi Jinping vil markere markedsreformene ved å bekrefte økt tilgang til Kina for utenlandske selskaper. Ifølge Wall Street Journal vil den eksisterende «Made in China 2025»-strategien justeres ved å inkludere utenlandske selskaper.

«Hvis dette viser seg å stemme, er det langt viktigere enn at Kina gjenopptar kjøp av amerikanske soyabønner eller reduserer importtollen på amerikansk biler fra 40 prosent til 15 prosent, slik det er blitt sagt de planlegger», skriver National Australia Bank i et morgennotat.

Ifølge strategien skal Kina bli verdensledende innenfor blant annet førerløse biler, klimateknologi, kunstig intelligens, databrikker og mer tradisjonelle bransjer som farmasiprodukter i 2025 og konkurrere med land som USA, Tyskland, Japan og Sør-Korea.

«Det holder ikke å kun endre navnet på denne industripolitikken. Intellektuelle opphavsrettigheter må beskyttes og det må bli slutt på tvungen overføringen av teknologi til Kina, sier direktør John Neuffer hos Semiconductor Industry Association til næringslivsavisen.

Den amerikanske tenketanken «Council on Foreign Relations» spurte hvorfor «alle» hater 2025-strategien tidligere i år.

«Made in China 2025 er i ferd med å bli den store skurken i rivaliseringen mellom den amerikanske og kinesiske økonomien. Den er en eksistensiell trussel mot amerikansk teknologisk lederskap», skrev CFR.

– Praksisen må stanse

Det er ikke bare amerikanske selskaper som er blitt tvunget til å overføre teknologi til Kina for å få markedstilgang. Tyske og franske lokomotivprodusenter var med på å modernisere jernbanen i Kina ved årtusenskiftet. Lokale selskaper fikk de store kontraktene.

EU støtter USA og President Donald Trump i forsøket på å stanse praksisen med tvungen teknologioverføring.

– De siste 40 årene har EU-selskaper levert det meste av utenlandsk teknologi i Kina, sier EUs Kina-ambassadør Nicolas Chapuis til CNBC.

Kina har lovt at denne praksisen skal stanse og at opphavsrettigheter skal beskyttes bedre.

– Denne praksisen må stanse opp eller reguleres. Hvis et selskap ønsker å åpne opp og gi kinesiske selskaper tilgang til teknologi så er ikke det et problem. Men det må reguleres på en måte slik at det ikke er tvungen teknologioverføring, sier ambassadøren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Slik må du kle deg for å padle kajakk hele året
00:00
Publisert: