Handelskrigen med USA og store forstyrrelser i den globale forsyningskjeden har rammet Kinas økonomi hardt. Hvor hardt er det en liten, eksklusiv gruppe som vet. Årsaken er stor skepsis til de offisielle økonomiske statistikkene, men trenden er klar: Kina sliter.

Veksten i 2019 blir sannsynligvis den laveste siden bunnåret 1991, da Kina var underlagt økonomiske sanksjoner fra vestlige land etter massakren på Den himmelske freds plass i 1989.

– Veldig vanskelig

Siden Kina ble opptatt i Verdens handelsorganisasjon (WTO) ved slutten av 2001 har det vært høy aktivitet i hele økonomien. I enkelte kvartaler var veksten på over 14 prosent. I inneværende kvartal er målsetningen at den skal holde seg på seks prosent.

Pilene peker nedover i tredje kvartal. Veksten i industriproduksjonen var på 4,4 prosent i august – den laveste veksten siden februar 2002. Konsensus lå på en vekst på 5,2 prosent. Detaljhandelen og nye investeringer var lavere enn ventet i august.

– Det er veldig vanskelig å opprettholde en økonomisk vekst på seks prosent eller høyere for en stor økonomi som Kina. Årsaken er den kompliserte internasjonale situasjonen, og vi har allerede et høyt utgangspunkt. Vi er fortsatt en av verdens raskest voksende økonomier, sa statsminister Li Keqiang til det russiske nyhetsbyrået Tass i helgen.

I intervjuet fremhevet han størrelsen på Kinas økonomi, som i 2018 utgjorde 16 prosent av den globale verdiskapingen – og er verdens nest største, kun slått av USA. I første halvår var den økonomiske veksten på 6,3 prosent.

Venter økonomiske tiltak

Kinesiske myndigheter har forsøkt å beskytte den økonomiske veksten og aktiviteten fra handelskrigen med USA. Valutaen er i realiteten blitt devaluert med over ti prosent, noe som hjelper eksportører som ikke er avhengig av å importere komponenter eller råmaterialer.

«Den svakere valutaen vil sannsynligvis ikke motvirke motvindene fra amerikansk straffetoll og svakere global etterspørsel. Vi venter en ytterligere nedgang i den økonomiske veksten det neste året», skriver Capital Economics.

Enkelte banker fikk redusert reservekravene på mandag. Dette gjør at de vil ha over 1000 milliarder kroner ekstra som kan lånes ut til små og mellomstore selskaper. Dette er en del av flere tiltak som finansdepartementet og sentralbanken har lansert.

«Det er lite som tyder på at dette snur snart. Vi venter nye lettelser for å lette på den økonomiske situasjonen de neste månedene», skriver Capital Economics.

Skandinaviske Enskilda Banken (SEB) tror ikke Kina vil lansere store tiltakspakker tilsvarende de som kom under finanskrisen for 11 år siden. Med et pennestrøk ble den kinesiske økonomien tilført 520 milliarder dollar høsten 2008.

Det førte til en ellevill oppgang i eiendomssektoren.

«De prioriterer å opprettholde stabilitet fremfor en akselerert økonomisk vekst», skriver leder for Asia-strategi hos SEB, Eugenia Fabon Victorino, i en rapport.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.