Handelskrigen mellom USA og Kina har ikke bare rammet verdens to største økonomiske supermakter, men også andre handelsavhengige land. Det er en svak optimisme ved slutten av året etter de to landene skal ha kommet frem til en «fase 1»-avtale. Denne skal signeres i januar, ifølge USA.
Ifølge World Trade Monitor, som utarbeides av CPB Netherlands Bureau for Economic Policy Analysis, falt handelsvolumet med 1,3 prosent i september – den siste måneden det er fullstendige statistikker. Handelsverdien falt med 1,1 prosent. Dette er den lengste nedgangen siden finanskrisen for over ti år siden.
Frykter finansjordskjelv
Kinesiske selskaper har tatt opp store lån for å overleve. Myndighetene har forsøkt å stramme inn og redusere risikoen til finanssystemet. Over halvparten av den samlede globale selskapsgjelden som er tatt opp det siste tiåret kom fra Kina, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).
– Jeg vil peke på kinesisk selskapsgjeld som den største trusselen til verdensøkonomien, sier sjeføkonom Mark Zandi hos Moody’s Analytics til CNBC.
Han sammenligner gjeldsveksten som en forkastning i jordskorpen, som skjuler store underliggende bevegelser i forkant av et jordskjelv. Hva som skjer flere kilometer under overflaten skjules av et tynt jordlag. Den voksende gjelden kan utløse et finansielt jordskjelv.
Rekordmange kinesiske selskaper har havnet i mislighold i år overfor obligasjonseiere. Foreløpig er dette stort sett begrenset til det innenlandske markedet, men det har også smittet over til obligasjonslån tatt opp i amerikanske dollar.
I år passerte den kinesiske gjelden for første gang 300 prosent av bruttonasjonalprodukt (bnp), ifølge Institute of International Finance (IIF). Dette tilsvarer over 40.000 milliarder dollar – 15 prosent av den globale gjelden.
– 60 prosent av kinesiske selskaper med gjeld med forfall de neste 12 månedene har ikke nok kontanter, sa analysedirektør for Kina hos analyseselskapet Fitch, Jenny Huang, til South China Morning Post i forrige uke.
Rekordhøy gjeld
IMF kom med en ny gjeldsoppdatering for verdensøkonomien på tirsdag. Den totale gjelden økte med 3000 milliarder dollar i 2018 – til 188.000 milliarder dollar. Dette utgjør 226 prosent av den samlede verdiskapingen i verden – målt i bruttonasjonalprodukt.
«Et mønster for selskaper i de største økonomiene er økt bruk av gjeld for å finansiere utbytte, tilbakekjøp av aksjer, fusjoner og oppkjøp. Dette er ofte en spekulativ type gjeld. Det kan forsterke sjokket hvis selskaper havner i mislighold eller bestemmer seg for å redusere gjelden ved å redusere investeringer eller sparke ansatte», advarer IMF.
Den offentlige gjelden er høy i historisk sammenheng, påpeker IMF. Den private gjelden varierer betydelig fra land til land. Med unntak av i Kina har selskapsgjelden falt i fremvoksende land siden 2015.
I Kina var det en svak nedgang i 2018, men misligholdet ventes å øke.
– Det er en tilsvarende situasjon som i USA, men ikke like alvorlig som i Kina. Vi har sett en betydelig økning i lån til selskaper som allerede har mye gjeld. De er sårbare hvis den økonomiske veksten svekkes, sier Zandi til næringslivskanalen CNBC.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.