Handelskrigen mellom USA og Kina, som ble startet under tidligere president Donald Trump, fortsetter som tidligere med høy straffetoll på import fra begge land og sanksjoner. Det er bred enighet blant amerikanske politikere fra begge partier om at Kina er et problem.

Politisk risikabelt

Etter sporadiske møter på lavere nivåer mellom USA og Kina, tok president Joe Biden initiativ til et 90 minutters langt telefonmøte med sin kinesiske kollega tidligere i september. Dette er kun den andre telefonsamtalen de to har hatt siden Biden ble president.

Målet var å se om det ville være mulig å starte en prosess for å normalisere forholdet mellom de to supermaktene. Et forslag om at Biden og Xi Jinping skulle møte til et toppmøte i høst ble avvist fra kinesisk side.

Italia står som vertskap for et G20-møtet i oktober og det skal også være flere regionale møter de neste månedene hvor Kina tradisjonelt har deltatt.

Ifølge lekkasjer til Financial Times fra personer som kjenner innholdet fra telefonsamtalen ble utspillet fra Biden ble møtt med en kald skulder. Den kinesiske presidenten insisterte på at USA tar i bruk en mildere tone i samtalene med Kina.

– Det kan være politisk risikabelt for Xi å engasjere seg med Biden uten noen form for sikkerhet for at han får noe igjen. Han kan vurderer det som tryggere å ha samtaler på et lavere nivå for tiden, sier Kina-ekspert Bonnie Glaser ved German Marshall Fund til næringslivsavisen.

Næringslivet etterlyser fremskritt

Kinesiske medier har fremstilt telefonsamtalen som noe USA tok initiativet til og gitt inntrykk av at USA har et større behov for å etablere kontakt enn hva Kina har.

Den kinesiske presidenten har ikke vært utenfor landets grenser siden begynnelsen av koronapandemien, som startet i Kina vinteren 2020. Kina er blitt kritisert av blant annet USA, Australia og andre vestlige land for ikke ha samarbeidet i å finne ut hvor viruset oppsto.

– Det er også covid-19 faktoren. Vi vet ikke hvor mye dette spiller inn, sier Glaser.

Den amerikanske handelsforeningen i Kina, som representerer amerikanske selskaper, er frustrerte over isfronten mellom de to landene.

– Uten politisk vilje helt til topps i begge land vil det være umulig å få til noen som helst form for stabilisering av forholder, eller fremskritt på felles bekymringer som klima og pandemien, sier direktør Myron Brilliant til New York Times.

Han mener at neste fase må ha konkrete skritt innenfor områder hvor det er uenighet, blant annet handel og teknologi.

Teknologiambisjoner

Sanksjonene som ble innført under Trump-administrasjonen mot kinesiske selskaper fortsetter under Biden. Teknologiselskapet Huawei er utestengt fra nesten alle samarbeid med amerikanske selskaper og får hverken kjøpe komponenter eller benytte amerikanske patenter.

Omsetningen falt med 38 prosent i andre kvartal for Huawei, som nesten har gitt opp forsøket på å produsere egne smarttelefoner. For tre år hadde selskapet mål om å bli verdens største leverandør av smarttelefoner i 2020.

– Vi skal gjeninnta tronen i smarttelefonmarkedet, sa Huaweis Guo Ping til ansatte nylig ifølge South China Morning Post

Grunnlegger Ren Zhengfei avviste at de amerikanske sanksjonene har knust selskapet, som har nesten 200.000 ansatte.

– Tvert om. Det har ikke vært kaos. Selskapet er mer samlet enn noensinne og tiltrukket seg flere talenter. Vi er inne i en kritisk fase for å overleve som selskap. Vi skal sikre oss de beste talentene i verden. Vi vil tilby bedre betingelser enn hva som er vanlig hos konkurrentene, sa Ren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.