Det er sjeldent at Demokrater og Republikanere i Senatet klarer å bli enige om omfattende lover. Når det gjelder Kina, og hvordan landet utfordrer USA på stadig nye områder, er det bred enighet om å gjøre USA sterkere og mer konkurransedyktig – på bekostning av Kinas fremmarsj.
Supermaktsstatus truet
Tirsdag kveld godkjente Senatet en ambisiøs teknologiplan med en ramme på rundt 250 milliarder dollar. Over to tredjedeler av beløpet skal gå til forskning og utvikling. Trenden fra de siste 25 årene, hvor amerikanske selskaper har satt ut produksjon til Kina, skal snus.
– Denne loven skal sørge for at USA er i stand til å innovere, produsere og konkurrere med alle land i fremtiden, sa Senatets flertallsleder, demokraten Chuck Schumer.
Loven ble godkjent med 68 mot 32 stemmer – på tvers av partilinjer.
– Dette gir USA og amerikanske selskaper en mulighet til å konkurrere med Kina på forskningsnivå. Den vil styrke USA på viktige nøkkelområder for fremtiden, blant annet kunstig intelligens, roboter, kvantedatamaskiner og kommunikasjon, sa den republikanske senatoren Roger Wicker fra Tennessee.
Den over 2400 sider «US Innovation and Competition Act of 2021» har klart å forene konservative, moderate og progressive politikere selv om det er uenighet om enkeltpunkter.
– Konkurransen i verden har aldri vært hardere siden slutten av annen verdenskrig. Hvis vi ikke foretar oss noe, vil våre dager som den dominerende supermakten gå mot slutten, sa Schumer like før avstemningen fant sted.
Totalt settes det av over 50 milliarder dollar til forskning, utvikling og produksjon av avanserte databrikker og komponenter i USA.
Startskuddet er avfyrt
Representantenes hus, som kontrolleres av Demokratene, er i ferd med å legge frem flere lovforslag, blant annet «The Eagle Act». Flere av disse er mer omfattende enn den Senatet ble enige. Den inneholder målrettede sanksjoner mot kinesiske embetsmenn og næringslivstopper.
– Det er lenge siden vi investerte i amerikanske politikere og amerikansk innovasjon. Vi er i en konkurranse om å vinne det 21. århundre. Startskuddet er avfyrt. Ettersom andre land fortsetter med sine investeringer kan vi ikke risikere å bli liggende etter, sa president Joe Biden i en uttalelse tirsdag kveld.
– Perverse handlinger
Ledende politikere i begge partier er enige om et lovforslag som kan sanksjonere selskaper som sponser Beijing-OL, som skal avholdes i februar 2022. Republikanere ønsker en amerikansk boikott av vinterlekene. Demokratene har tatt til orde for en diplomatisk boikott.
Kina søker støtte hos blant annet Russland.
– USA har etablert små grupper under dekke av demokrati, brukt menneskerettigheter som en unnskyldning for å blande seg inn i lands innenrikspolitikk og utøvd unilateralisme under påskudd av at det er multilateralisme, sa Kinas utenriksminister Wang Yi i en telefonsamtale med sin russiske kollega sist helg, ifølge South China Morning Post.
Dette skjedde like etter at president Joe Biden la til flere kinesiske selskaper på en svarteliste, som gjør at de ikke får tilgang til amerikansk teknologi og vil bli utestengt fra det amerikanske finansmarkedet.
– Kina og Russland er ansvarlige stormakter med faste plasser i FNs sikkerhetsråd. Vi skal i fellesskap avsløre og stå imot disse perverse handlingene, sa Kinas utenriksminister.
USA gjør som Kina
Det er også skepsis til hva amerikanske politikere gjør via lovgivning i et forsøk på å beskytte amerikanske selskaper. Mange mener dette vil føre til en avkobling mellom USA og Kina.
– Vi forsøker å straffe Kina og deres industripolitikk. Det er ganske ironisk da vi begynner å gjøre nøyaktig hva de gjør på en rekke felt, sier direktør Sage Chandler i interesseforeningen Consumer Technology Association til New York Times.
Kina er i ferd med å tilpasse seg en situasjon hvor de vil bli langt mindre avhengig av amerikansk teknologi. «Made in China 2025»-prosjektet, som ble lansert i 2015, har som mål å bli ledende innenfor nøkkelsektorer om fire år.
I fjor lanserte Kina satellittsystemet Beidou, som konkurrerer direkte med det amerikanskkontrollerte GPS-systemet. 120 land har tatt i bruk Beidou.
Det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua sa nylig at verdien på investeringer i Beidou og tilhørende tjenester vil passere 1000 milliarder yuan (1300 milliarder kroner) innen 2025.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.