Etter nesten fire dager med skyting av skarpt og oppskyting av missiler over Taiwan, hvor enkelte landet i japansk farvann, har kinesiske krigsskip forlatt kystområdene utenfor Taiwan. Totalt deltok 66 fly og 14 krigsskip i militærøvelsene søndag, ifølge kinesiske medier.

Militærøvelsen var ment å være en advarsel til Taiwan og USA om at Kina kan gjennomføre en effektiv blokade. Den har også blitt en svært viktig påminnelse for internasjonale storselskaper om å revurdere sin egen situasjon og strategier.

De globale forsyningskjedene er svært sårbare hvis det bryter ut en full konflikt eller krig over Taiwanstredet i fremtiden.

– Bør sette fart i planene

Helt siden USAs tidligere president Donald Trump innførte straffetoll på kinesisk eksport i 2017, og Kina svarte med represalier, har verdens to største økonomier vært på kollisjonskurs. Begge ønsker å bli mindre avhengig av motparten innenfor teknologi, patenter og produksjon.

– Hvis militærøvelsene avsluttes, og det ikke er ytterligere gjengjeldelse, vil ikke oppblussingen ha en direkte økonomisk innvirkning, skriver Capital Economics i en ny rapport.

Analyse- og rådgivningsselskapet mener at Kina vil intensivere innsatsen med å bli mindre avhengig av teknologi og patenter fra vestlige land for å gjøre økonomien mindre sårbare fra en langt større fremtidig krise over Taiwanstredet i fremtiden.

– Hendelsene den siste uken bør sette fart i planene fra multinasjonale selskaper om å forberede seg på denne eventualiteten også, skriver senior Kina-økonom Julian Evans-Pritchard.

Også USA forbereder seg på en frakobling fra Kina, og andre deler av Asia, for å bli mindre avhengig av fabrikker som leverer avanserte komponenter til elektronikkindustrien.

Massiv tek-satsing fra USA

USAs president Joe Biden vil på tirsdag undertegne «Chips and Science Act». Denne vil gi 52 milliarder dollar i støtte og subsidier til selskaper som bygger avanserte databrikkefabrikker i USA.

I tillegg skal det satses over 200 milliarder på forskning innenfor kunstig intelligens, roboter og kvanteberegning – avanserte datamaskiner som for det meste er på forsøksstadiet, men som det er enorme forventninger til skal føre til avanserte gjennombrudd.

Også utenlandske selskaper, blant annet fra Japan, Taiwan og Sør-Korea selskaper vil få penger. Loven kommer med krav om at selskapene forplikter seg til å ikke oppgradere fabrikker i Kina de neste ti årene.

Intel, Taiwan Semiconductor Manufacturing Company og Samsung har sagt de vurderer å bli en del av prosjektet. Tenketanken Peterson Institute for International Economics mener det er den viktigste industrisatsingen i USA på minst 50 år.

USAs andel av avansert databrikkeproduksjon har falt fra 37 prosent i 1990 til 12 prosent i 2020, ifølge Semiconductor Industry Association.

– Du er ikke konkurransedyktig når du gir den farligste motstanderen din et forsprang under en maraton, sier direktør Bonnie Glick ved Krach Institute for Tech Diplomacy til New York Times.

Indisk Iphone-produksjon

Apple har bedt om at taiwanske underleverandører fjerner alle referanser med «Made in Taiwan» eller «Made in Republic of China» på komponenter. Dette skal erstattes med «Made in Taiwan, China» eller «Chinese Taipei», ifølge Nikkei.

Taiwanske kontraktsprodusenter, som frem til nylig har hatt nesten alt av fabrikker i Kina, har begynt å spre risikoen ved å åpne fabrikker i Vietnam, India og Brasil. Foxconn har produsert Iphone 13-modeller i India siden april – syv måneder etter lanseringen i fjor høst.

Ming-Chi Kuo, som er sett på som den analytikeren som følger Apple og selskapets forsyningskjeder tettest, sa på fredag at Foxconn for første gang vil produsere Iphone 14-modeller ved den indiske fabrikken parallelt med i Kina.

«På kort sikt vil det være et betydelig gap i kapasitet og produksjon med Kina, men det er en viktig milepæl for Apple ved å bygge en produksjonsbase utenfor Kina. Det tyder på at Apple forsøker å redusere de geopolitiske innvirkningene og ser på det indiske markedet som den neste viktige vekstdriveren», skriver han på Twitter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.