24. februar i år nedla Folkekongressen i Kina forbud mot handel og fortæring av ville dyr, og viste til fare mot folkehelsen. Tiltaket var en reaksjon på koronasmitten og sterke mistanker om at denne smitten først ble spredt via ville dyr som flaggermus og pangoliner i den kinesiske byen Wuhan.

Disse og andre ville dyr selges døde eller levende på markeder særlig sør i Kina, enten som mat eller til medisinsk eller helbredende bruk.

Disse såkalte «våtmarkedene» har også blitt en stor utfordring rent omdømmemessig for Kina, som nå kjører en global diplomatisk offensiv etter koronautbruddet.

Det har også kommet frem at kinesiske myndigheter har forbudt salg av hunder som mat. Hund regnes som en delikatesse mange steder sør i Kina.

Støtte til eksport

Handel med ville dyr er ifølge The Wall Street Journal en business som omsetter for titall milliarder kroner i året.

Som følge av det innenlandske forbudet tilbyr kinesiske myndigheter heller eksportstøtte og skatteincentiver for salg av ville dyr og produkter til utlandet.

USA og Donald Trump er blant dem som har uttalt seg mest kritisk til Kina i forbindelse med koronasmitten. Fox News opplyser at USA er det største markedet for kinesisk eksport av animalske produkter som brukes innen farmasien.

Kinesiske eksilmiljøer og land i Asia er ellers de ivrigste kjøperne av produkter fra ville dyr i Kina.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.