Det har vært urolige måneder ved de asiatiske markedene. Hele regionen forsøker å unngå å havne i en resesjon, og i motsetning til i Europa og USA er det mye som tyder på at Asia vil få en økonomisk vekst i både 2022 og 2023, ifølge Verdensbanken og IMF.

Vekst i industrien

Kina skulle legge fem økonomiske statistikker for tredje kvartal i forrige uke. Disse ble utsatt under partikonferansen uten forklaring. Mandag morgen ble statistikkene publisert. Disse viser en økonomisk vekst på 3,9 prosent i siste kvartal. Konsensus lå på 3,4 prosent.

Industriproduksjonen steg med 6,3 prosent i september – mot ventet 4,5 prosent. Detaljhandelen kom inn på 2,5 prosent. Dette er tre prosentpoeng lavere enn i august og lavere enn konsensus, som ifølge Reuters lå på 3,3 prosent.

Hang Seng-indeksen ved Hongkong-børsen stupte med 4,5 prosent i løpet av den første handelstimen, og har falt med 6,26 prosent klokken 10.00 norsk tid.

Nøkkelindeksen er på det laveste nivået siden 2009 og har falt med en tredjedel i år. Investorer er nervøse for hva som skjer i Kina og hvilken økonomisk politikk som vil bli ført.

– Markedet er bekymret for at med så mange støttespillere fra kretsen rundt Xi, vil han ha ubegrensede muligheter til å vedta en politikk som ikke er markedsvennlig, sier analysesjef for Asia hos United First Partners, Justin Tang, til Bloomberg.

Tencent, som i flere år var Asias mest verdifulle selskap, falt med 7,2 prosent. Konkurrenten Alibaba falt med over ti prosent – til et nytt bunnivå på 62 dollar. For nøyaktig to år siden var aksjekursen 309 dollar.

Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen steg med 1,5 prosent den første handelstimen. Med dette er hovedindeksen svakt høyere enn ved starten av året.

Samtidig fortsetter yen-turbulensen. I løpet av ti minutter styrket den japanske valutaen seg fra 149,5 til 145,5 mot dollar på rykter om en intervenering i markedet. I løpet av en time var den tilbake på 149. Valutaen har svekket seg med over 30 prosent på ett år.

– Xi eier partiet

Kinas president Xi Jinping, som etter tradisjonen skulle ha forberedt seg på pensjonisttilværelsen etter to perioder, konsoliderte makten under partikongressen i Kina. Han startet i helgen en tredje periode som landets mektigste, og står bak store utskiftinger.

– Han var allerede dominerende, men han er blitt mer dominerende. Han eier partiet, men eventuelle tabber vil umiskjennelig være hans. Hvis det har vært problemer tidligere, kunne han skylde på andre, sier professor Dali Yang ved University av Chicago, som forsker på kinesisk politikk, til New York Times.

Analytikere mener Xi har omgitt seg med «ja»-menn. For første gang på et kvart århundre er det ingen kvinne å se i politbyråets gruppe med 24 medlemmer. I den stående komiteen, som er toppen av den politiske pyramiden, ble fire av de syv medlemmene skiftet ut. Alle de nye er menn.

– Denne typen press på folk vil i alle fall føre til en elendig gjennomføring av politikken – som et minimum. Folk vil ikke forklare de negative sidene og kostnadene av politikken de forsøker å gjennomføre. Alle vil konkurrere med hverandre for å vise hvor lojale de er. De vil ende opp med å ta i for hardt, sier forfatter Susan Kirk, som står bak boken «Overreach: How China derailed its peaceful rise» og er tidligere statssekretær, til den amerikanske avisen.

Det har vært mange eksempler på at informasjon filtreres ut eller holdes tilbake til den kinesiske ledelsen. Dette svekker beslutningsgrunnlaget. Dette har skjedd under koronapandemien, hvor det tok lang tid før omfanget, og alvoret, av smitten ble kjent.

– Vil styre i land tid

Hongkong-avisen South China Morning Post, som tidligere kunne være kritisk til Kina, skriver på mandag at Xi har utnevnt et «yngre lederteam» med bakgrunn fra teknologi, forskning og sikkerhet. Dette avvises av sjeføkonom for Asia hos Capital Economics.

– Den nye ledelsen tyder på at dette ikke handler om kompetanse eller mangfold med ulike synspunkter. Dette handler om at Xi får mer av hva ønsker – og raskere, sier Mark Williams til Wall Street Journal.

Han mener at den nye ledelsen ikke vil erkjenne politiske feiltrinn, eller bli for sene med å skjønne at situasjonen endrer seg før det er for sent.

– Den offisielle holdningen er at Kina har et lederskap som står samlet og sørger for stabilitet. Jeg har en mistanke om at det vil vise seg å bli stivt og lite fleksibelt, sier Williams.

Det finnes ingen kronprins i ledelsen som skal etterfølge Xi. Alle medlemmene i den stående komiteen er i 60-årene. Ding Xuexiang er med sine 60 år yngst. Da president Xi ble utnevnt til komiteen i 2007 var han 54 år gammel, og ble identifisert som fremtidig etterfølger.

– Det yngste medlemmet kan betraktes som en potensiell etterfølger, selv om han ikke er det. Det er ikke utpekt en etterfølger. Vi vet at Xi vil styre i lang tid, sier seniorforsker Cheng Gang ved National University of Singapore til avisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.