Det er over fem år siden Kinas president Xi Jinping lanserte planene om å etablere en moderne silkevei fra Kina til Europa – til lands og havs. Sentralt i denne planen er å få kontroll over havner mellom Kina – og Midtøsten, Afrika og Europa. Sri Lanka spiller en nøkkelrolle.

Kinesisk by på Sri Lanka

I 2015 var det regjeringsskifte på Sri Lanka. Avtalen som tidligere var inngått med den kinesiske regjeringen og statseide selskaper om å overta en større havn ved hovedstaden ble kansellert. Nå er en ny avtale reforhandlet.

Denne uken gikk det kinesiske flagget til topps over Hambantota-havnen etter at et kinesisk selskap har lovet 9,1 milliarder kroner for kontrollen over havnen og utvikling av nærområder. Første pengeoverføring kom i desember.

Det skal igangsettes bygging av Colombo International Financial City like ved. Rundt 250.000 mennesker skal bosette seg i hva som skal bli en ny og moderne by. Dette skal finansieres av kinesiske selskaper.

– Regjeringen på Sri Lanka ønsker å få fortgang i utviklingen og ikke basere seg på at de skal gjøre dette selv. De trenger økonomiske reformer og å åpne opp økonomien. De skal lære fra Kina, sier direktør Wang Dehua ved den kinesiske tenketanken Shanghai Municipal Centre for International Studies til South China Morning Post.

Nedbetaler statsgjeld

Første del av havnen åpnet i 2010, men har vært et økonomisk mareritt for Sri Lanka. Landet har fra før en statsgjeld til Kina på rundt seks milliarder dollar. Deler av denne gjelden skal omgjøres til aksjer i statseide srilankiske selskaper.

India har vært svært skeptisk til at Kina får etablerte seg like sør for landet med tilgang til dypvannshavn. Myndighetene på Sri Lanka har avvist at havnen skal brukes til militære formål.

– Kinas tilstedeværelse og økende innflytelse er uunngåelig og India innser dette. Lokalbefolkningen er opprørt på grunn av alt som har skjedd og den kinesiske utnyttelsen av landets ressurser, sier forsker Rajeev Ranjan Chaturvedy ved National University of Singapore til South China Morning Post.

Politikere på Sri Lanka som har vært motstandere av kinesisk innflytelse mener landet ikke har noe valg. Kina ga landet kreditt og lån på slutten av den 26 år lange borgerkrigen som herjet til infrastrukturprosjekter da landet ble blokkert av vestlige land.

– Prisen som betales for å redusere gjelden til Kina kan vise seg å bli dyrere enn den gjeldsbelastningen Sri Lanka forsøker å redusere, sier seniorforsker N. Sathiya Moorthy ved den indiske tenketanken Observer Research Foundation til New York Times.

Militære formål

Kina åpnet sin første oversjøiske militærbase i Djibouti på Afrikas horn i 2017. Kineserne betaler en årlig «husleie» på 100 millioner dollar, over 800 millioner kroner, for å stasjonere seg i Djibouti, ifølge Institute for Security Studies.

– Folk spør hvorfor ønsker Kina to havner på Sri Lanka? Nå som de har innviet marinebasen i Djibouti vil folk spørre: hva blir det neste, sier sikkerhetsekspert Collin Koh ved Nanyang Technological University til South China Morning Post.

Kinesiske myndigheter har sagt at havnen skal sørge for sikkerheten for olje og gass som transporteres til Kina gjennom Det indiske hav.

Den srilankiske regjeringen godkjente på fjorårets siste dag skattelettelser for kinesiske selskaper som investerer i havneprosjektene.

– Med denne avtalen på plass har vi begynt å tilbakebetale lånene. Vi vil få etablert en økonomisk sone og industrialisering i området. Dette vil føre til økonomisk utvikling og fremme reiselivssektoren, sa statsminister Ranil Wickremesinghe i en tale til nasjonalforsamlingen.

Sri Lanka fikk en økonomisk vekst på under fire prosent i 2017, ifølge landets sentralbank. Den skriver i en ny oppdatering at det forventes investeringer til Hambantota-prosjektet på minst mellom en og 1,5 milliarder dollar i år.(Vilkår)

Derfor valgte Norwegian å invadere Argentina
Bjørn Kjos er fornøyd dersom han får nok penger til en bussbillett.
00:50 Min
Publisert: