Amerikanske dollar forblir den dominerende og foretrukne oppgjørsvalutaen, med rundt 87 prosent av alle transaksjoner i 2021. Etter at Russland ble delvis utestengt fra det internasjonale finanssystemet, og i begrenset grad har tilgang til betalingssystemet Swift, har Kinas andel økt.
Ifølge beregninger foretatt av Financial Times lå bruk av den kinesiske valutaen i handelsoppgjør på to prosent i februar i fjor – samme måned som Russland startet krigen i Ukraina. Ett år senere var andelen mer enn doblet, til 4,5 prosent.
– Dette er betydelige bevegelser. Det er vanskelig å tenke på noe annet som kan stå bak denne kraftige økningen enn hva som har skjedd rundt krigen i Ukraina, sier sjeføkonom Mansoor Mohi-uddin hos Bank of Singapore, til Financial Times.
Signal til USA og Vesten
I 2001, samme året som Kina ble medlem av Verdens handelsorganisasjon, hadde over 80 prosent av landene større handel med USA enn med Kina. Nå er denne andelen på under 30 prosent, ifølge beregninger foretatt av tenketanken Lowy Institute.
Kina har siden lenge hatt ambisjoner om å bli en verdensvaluta, og at oppgjør kan skje med egen valuta og ikke med amerikanske dollar, som er dominerende. Siden 1450 har det vært seks verdensvalutaer fra blant annet Spania, Nederland og England – land som var ledende økonomier i perioder.
Den kinesiske ledelsen gjorde det klart i fjor sommer at de ønsker at valutaen skal få reservevalutastatus. Det ble inngått en formell avtale med Malaysia, Hongkong, Singapore og Chile sammen med Bank for International Settlements med etableringen av Renminbi Liquidity Arrangement.
De siste månedene er det inngått avtaler med Saudi-Arabia, Brasil, Argentina og til og med Frankrike om å tilrettelegge for økt bruk av den kinesiske valutaen.
Argentinas økonomiminister, Sergio Massa, bekreftet nylig de vil foreta alle oppgjør i handel med Kina i yuan fremfor dollar.
– Kina jobber for å vise at det eksisterer en verden utenfor USA og Vesten. Det sendes et veldig klart og tydelig signal til USA ved rett og slett å si at vi trenger ikke dere, og vi trenger ikke amerikanske dollar, sier direktør for investeringsforvaltning for Asia hos den sveitsiske storbanken UBS Global Wealth Managements Hongkong-avdeling, Adrian Zuercher, til Bloomberg.
Kapitalkontroll
Russiske finansinstitusjoner og selskaper ble kastet ut fra det internasjonale betalingssystemet Swift etter at landet startet krig med Ukraina – med enkelte unntak. Russland har tilgang til det kinesiske alternativet, Cross-Border Interbank Payment System (Cips).
Ifølge den kinesiske sentralbanken ble det gjennomført transaksjoner på 97.000 milliarder yuan via Cips i 2022. Over 70 prosent av alle handelstransaksjoner mellom Russland og Kina ble gjennomført i yuan og rubler i 2022, ifølge nye statistikker.
– Jeg tror ikke denne trenden vil stoppe foreløpig. Den vil til slutt føre til at dollarens andel i internasjonale oppgjør vil falle og yuanens andel vil øke. Det vil også styrke yuanens status som en internasjonal reservevaluta, sier direktør ved fakultet for finans ved Wuhan University of Science and Technology til den statseide, kinesiske avisen Global Times.
Internasjonale finansinstitusjoner som Goldman Sachs og UBS mener det er begrenset hvor innflytelsesrik den kinesiske valutaen kan bli, all den tid det er svært strenge krav på kapitalflyt til og fra Kina.
– Det er så store beløp som venter på å kunne flyttes vekk fra i Kina, og det er sannsynligvis en grense på hvor mye som står i kø for å komme inn til Kina. Kontroll av kapitalstrømmer er fortsatt ekstremt viktig, sier Zuercher hos UBS til Bloomberg.
Redusert dollar-etterspørsel
Den australske storbanken ANZ mener det er usannsynlig at Kina vil klare å koble seg helt fra amerikanske dollar. Kun 17 prosent av Kinas samlede handel ble gjort opp i yuan i 2022. Transaksjoner til betaling av olje og gass utgjorde 13 prosent.
– Hvis Kina kan bruke yuan til å betale for oljeimport fra Midtøsten, kan dette bidra til å redusere etterspørselen etter amerikanske dollar med 188 milliarder dollar årlig. Dette tilsvarer reduksjonen av den kinesiske beholdningen av amerikanske statspapirer i 2022, skriver sjeføkonom for Kina hos ANZ, Raymond Yeung, i en rapport.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.