Den tyskbrasilianske statsviteren Oliver Stuenkel var den første som tok i bruk sekkebetegnelsen. Stuenkel, som er professor i internasjonal politikk ved prestisjetunge Fundação Getulio Vargas (FGV) i São Paulo i Brasil, har pekt ut fire medlemmer som han mener stikker hodet i sanden og ikke vil se farene med koronasmitten.

Jair Bolsonaro i Brasil, Nicaraguas Daniel Ortega, Aleksandr Lukasjenko fra Hviterussland og Turkmenistans Gurbanguly Berdimuhamedow.

Toneangivende aviser som britiske Financial Times og amerikanske The Washington Post har plukket opp betegnelsen, og de nøler ikke med å utpeke Donald Trump og Boris Johnson som aspirerende medlemmer av alliansen.

Både Trump og Johnson tok lett på koronasmitten i begynnelsen, noe som gjorde at begge land var dårlig forberedt. Johnson har senere innsett alvoret, spesielt etter at han selv ble innlagt på sykehus og var døden nær. Trump på sin side synes mest opptatt av en rask gjenåpning av økonomien for enhver pris, og han har hevdet at han har «total makt» til å gjøre som han vil.

USAs president Donald Trump (til venstre) og hans brasilianske kollega Jair Bolsonaro under et møte på Mar-a-Lago i Palm Beach, Florida i begynnelsen av mars i år.
USAs president Donald Trump (til venstre) og hans brasilianske kollega Jair Bolsonaro under et møte på Mar-a-Lago i Palm Beach, Florida i begynnelsen av mars i år. (Foto: JIM WATSON/AFP/NTB Scanpix)

Farligst i Brasil

Stuenkel mener president Jair Bolsonaro i hjemlandet Brasil er den farligste av koronafornekterne, rett og slett fordi Brasil er det største og mest innflytelsesrike landet.

Bolsonaro taler den medisinske ekspertisen imot, og han beskriver koronasmitten som en «mild forkjølelse», selv om Brasil per sent tirsdag hadde 2588 bekreftede koronadødsfall og et helsevesen som er helt sprengt. Over 40.000 brasilianere har fått påvist smitte, og i Rio de Janeiro er til og med det myteomspunne fotballstadiumet Maracaná gjort om til midlertidig sykehus for koronapasienter.

Bolsonaro har sparket helseministeren og han er i åpen konflikt med delstatsguvernører som har stengt økonomien og beordret folk til å holde seg hjemme. I likhet med kollega Trump i USA støtter Bolsonaro ivrig demonstranter som krever at økonomien gjenåpnes, under slagordene «kjøleskapet er tomt».

Bolsonaro regnes som en stor beundrer av Trump, og han omtales ofte som «tropenes Trump». Etter et besøk på Trumps golfresort i Florida i begynnelsen av mars ble det kjent at minst et medlem av Bolsonaros delegasjon var koronasmittet. Både Trump og Bolsonaro testet i etterkant negativt for smitte.

Vodka, ishockey og hester

Hviterussland, Turkmenistan og Nicaragua er mer kuriøse eksempler, men dødsalvorlig for landets innbyggere.

Hviterusslands eneveldige president gjennom nesten 26 år, Aleksandr Lukasjenko, har beskrevet koronakrisen som en «psykose», og hevdet at ingen i landet vil dø av koronasmitte.

Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko.
Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko. (Foto: Andrey Pokumeiko/BelTA/Handout via Reuters/NTB Scanpix)

Han spilte selv i en oppvisningskamp i ishockey i hovedstaden Minsk den 4. april, for fulle tribuner. Seriespillet i fotball fortsetter som vanlig i Hviterussland, etter at alle andre land for lengst har stengt ned alle idrettsarrangementer.

Lukasjenko hevder at en positiv innstilling og hyppig bruk av sauna og vodka vil holde koronaen borte.

Hviterussland har ifølge offisielle tall nesten 7000 smittede og 55 døde av korona, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har manet myndighetene til mye mer restriktive tiltak for å unngå å miste kontrollen over smitten.

President Gurbanguly Berdimuhamedow i Turkmenistan.
President Gurbanguly Berdimuhamedow i Turkmenistan. (Foto: STEFANIE LOOS/Reuters/NTB Scanpix)

Den tidligere sovjetrepublikken Turkmenistan i Sentral-Asia har bare knapt seks millioner innbyggere og regnes som et av verdens mest lukkede land og tøffeste diktaturer. President Gurbanguly Berdimuhamedow har sittet i over 13 år, og hans familie og allierte har uinnskrenket makt, blant annet til å forby ordet koronavirus. Det har blant annet kommet rapporter i Foreign Policy om arrestasjoner av folk som har snakket om pandemien offentlig.

Alle offentlige funksjoner fortsetter som om ingenting har hendt, og den populære og store Nasjonale hestedagen skal feires som vanlig senere denne måneden.

Nicaraguas president Daniel Ortega har ikke vist seg offentlig siden krisen. Her på et veggmaleri med konen og visepresident Rosario Murillo i hovedstaden Managua,
Nicaraguas president Daniel Ortega har ikke vist seg offentlig siden krisen. Her på et veggmaleri med konen og visepresident Rosario Murillo i hovedstaden Managua, (Foto: OSWALDO RIVAS/Reuters/NTB Scanpix)

I Nicaragua har den gamle revolusjonshelten Daniel Ortega formelt styrt siden 2007, selv om konen og visepresidenten Rosario Murillo spiller en mektig rolle i kulissene. Det er lite igjen som minner om det radikale tankegodset fra den sandinistiske revolusjonen på 1970- og 1980-tallet, og Ortega leder et regime som er stadig mer autokratisk og religiøst konservativt.

Myndighetene i Nicaragua har i liten grad innført sosial distansering, og har beskrevet viruset som en «importert trussel».

Helt i begynnelsen av koronakrisen forsvant Ortega fra offentligheten i over en måned, helt til han sist uke dukket opp på tv og sa at pandemien var «et tegn fra gud», for å bruke ressursene på helse fremfor atomvåpen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.