Analyseselskapet Capital Economics økonomer har tatt for seg de største og viktigste økonomiene og konsekvensene fra nedstengning av hele samfunn og massearbeidsledighet og permitteringer. Dette er ikke sammenlignbart med resesjonen under finanskrisen for 12–13 år siden.
Eurosonen rammes hardest
Det internasjonale pengefondet (IMF) kom med reviderte prognoser tidligere i april, hvor de konkluderte med at verdens verdiskaping, målt i bruttonasjonalprodukt, ville falle med tre prosent i år. Det er for optimistisk, mener Capital Economics.
«Vi tror på et 5,5 prosent nedgang i år, langt større enn nedgangen under den globale finanskrisen, som var på 0,5 prosent», skriver analyseselskapet, som mener dette vil bli den dypeste resesjonen siden annen verdenskrig for verdensøkonomien.
Det er få lyspunkter å se for 2020 i de nye prognosene. De europeiske økonomiene vil bli hardest rammet med en nedgang i bruttonasjonalprodukt (bnp) for eurosonen på 12 prosent i 2020. Dette er mer enn dobbelt så mye som USA må regne med.
Fremvoksende økonomier i Asia, hvor Kina, India, Sør-Korea og landene i Sørøst-Asia inngår, ventes å få en 3,1 prosent nedgang i den økonomiske aktiviteten – litt avhengig av hvordan de økonomiske statistikkene fra Kina tolkes.
«Så snart viruset er under kontroll vil aktiviteten ta seg opp, men det vil ta år å returnere til hva den var før koronapandemien rammet – hvis den noen gang skjer», skriver analyseselskapet.
Capital Economics hovedscenario er en form for normalisering neste år med en global vekst på åtte prosent, og tre prosent i 2022. Fremvoksende økonomier i Asia vil få den høyeste veksten neste år på 11,7 prosent, fulgt av en 5,1 prosent vekst i 2022.
«I motsetning til tidligere nedgangstider vil tjenesteytende sektor rammes hardere enn industrien», påpeker analyseselskapet.
Negativ rente i Norge
Capital Economics bruker sterke beskrivelser om situasjonen i eurosonen, med blant annet «en kollaps i den økonomiske aktiviteten». Det er også en risiko for høyere inflasjon.
«Selv når pandemien går over vil de gjenværende restriksjonene og ødeleggelsene privat sektor er blitt påført veie mer på forbruket enn i USA. Den ujevne innvirkningen på land, og presset mot Italia spesielt, vil føre til en enorm belastning på valutaunionen», skriver Capital Economics.
Norden og Sveits trekkes frem som økonomier som er godt posisjonert til å komme seg gjennom krisen.
«Lavere oljepriser vil formørke utsiktene for Norge», men de mener at Oljefondet vil forhindre en enda dypere resesjon.
Capital Economics mener den økonomiske aktiviteten i den norske fastlandsøkonomien vil falle med ni prosent i år. Dette er et par prosentpoeng lavere enn i Danmark og Sverige. I 2022 vil dette snu til en fem prosent økonomisk vekst og 3,5 prosent i 2022.
«Vi tror at Norges Bank vil melde seg inn i klubben med negative renter om ikke lenge», skriver Capital Economics.
– Risikoen er på nedsiden
Under forutsetning av at koronaviruset kontrolleres og markedssentimentet bedrer seg ytterligere, vil svenske og norske kroner styrkes, konkluderer analyseselskapet.
Capital Economics tror oljeprisen vil ta seg opp til 45 dollar fatet i gjennomsnitt for hele året, før den klatrer til 55 dollar i 2021 og 60 dollar i 2022. Verdenshandelen vil falle med 20 prosent i 2020, men vil få en vekst på 17 prosent neste år.
Prognosene, som er utarbeidet etter nedstengningen av Europa, USA, Australia og deler av Asia i april, kommer med alle mulige forbehold.
«Det er en enorm usikkerhet på hvordan koronaviruset vil utvikle seg – og dermed også våre økonomiske prognoser. Risikoen er i hovedsak på nedsiden, deriblant an ny bølge av viruset», skriver analyseselskapet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.