For nøyaktig tre måneder siden, den 23. mars, ble bunnen nådd for USA-børsene. Den teknologitunge Nasdaq-indeksen avsluttet på under 6900 – et fall på 3000 poeng på fem uker. Alt er tatt igjen.
Rekord for teknologigigantene
Nasdaq-indeksen satte en ny toppnotering på mandag etter en oppgang på 1,1 prosent og ligger solid på over 10.000. Dette var syvende handelsdag på rad med en oppgang.
Apple og Microsoft har begge en børsverdi på over 1500 milliarder dollar – for første gang. Amazon ligger under 200 milliarder bak – etterfulgt av Googles morselskap, Alphabet, som mangler kun åtte milliarder dollar på å bikke over 1000 milliarder dollar i børsverdi.
Børsoppgangen kommer til tross for en kraftig økning av nye koronasmittede i USA, økt smitte i Tyskland, nye utbrudd i Sør-Amerika og deler av Asia.
«Koronavirustallene går stadig høyere, men foreløpig ser det ut til at markedene overser dette. Markedene vil være mer opptatt av de relativt positive aktivitetsrapportene», skriver ING i morgenrapporten fra Asia.
De foreløpige innkjøpssjefsindeksrapportene for juni viser en klar bedring i Australia, hvor pmi-indeksen for industrien havnet på 49,8 – like under 50-tallet som skiller mellom en oppgang og nedgang. Tjenesteytende sektor gjort et byks fra 26,9 i mai til 53,2 for juni.
– Merkelige konsekvenser
Capital Economics' sjeføkonom forsøker i en ny rapport å se på konsekvensene av eksperimentet med en nesten fullstendig nedstengning av de største økonomiene de siste fem-seks månedene.
«Pandemien har ført til merkelige konsekvenser for privatøkonomien til folk», skriver Neil Shearing i rapporten «Historien om to nedstengninger».
Økningen i arbeidsledigheten har skjedd i et omfang og tempo som aldri er opplevd i moderne fredstid.
«Hastigheten og omfanget av det økonomiske sjokket har gjort det vanskelig å kvantifisere konsekvensene fullt ut. Vi antar at sysselsettingen i G7-landene har falt med rundt 55 millioner og ytterligere 35 millioner er permittert eller på sysselsettingstiltak», påpeker Shearing.
Samtidig har mange beholdt jobben – og lønnsinntekten.
«De har ikke vært i stand til å bruke penger som de vanligvis ville ha gjort på grunn av nedstengningen. Resultatet er en ufrivillig økning i sparingen», skriver han.
Han mener at det er en forutsetning at de som har penger begynner å bruke når det skjer en gjenåpning og at frykten for nye utbrudd ikke gjør at sparingen øker.
«Dette er en resesjon som mangler sidestykke til andre resesjoner i nyere tid», skriver Neil Shearing hos analyseselskapet.
– Vil merkes i tiår
Verdens helseorganisasjons leder sa på mandag at koronapandemien vokser i omfang.
– Vi vet at pandemien er mye mer enn en helsekrise, det er en økonomisk krise, en sosial krise og i mange land en politisk krise, sa Tedros Adhanom Ghebreyesus under et digitalt helseforum i regi av Dubai i De forente arabiske emirater.
Selv om det kommer en effektiv vaksine i løpet av det neste året vil ikke det bety at alt går tilbake til hva det var før utbruddet startet for fullt bed nyttår.
– Konsekvensene vil merkes i flere tiår fremover, sa WHO-direktøren
Mens det i Europa og USA er en forståelse av at det ikke vil være mulig å unngå utbrudd av koronaviruset Covid-19, er strategien i Kina, Australia, New Zealand og flere asiatiske land å få full kontroll med viruset.
–Det vil få alvorlige konsekvenser for helsesituasjonen til befolkningen – også på grunn av de økonomiske konsekvensene, sier Benjamin Cowling, som er leder for epidemiologi og biostatistikk ved University of Hong Kong til Bloomberg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.