Beslutningen innebærer blant annet at flere russiske oligarker og tjenestemenn rammes av sanksjoner.

146 medlemmer av overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen samt 14 oligarker med forbindelser til Kreml og deres slektninger er ført opp på sanksjonslisten, melder Europakommisjonen.

EU vil også skjerpe kontrollen med pengeoverføringer i kryptovaluta og rette nye sanksjoner mot Russlands maritime sektor, opplyser Frankrikes EU-delegasjon i en Twitter-melding onsdag.

De 27 medlemslandene har dessuten gitt klarsignal til at tre hviterussiske banker kan utelukkes fra det globale betalingssystemet Swift som følge av Hviterusslands støtte til den russiske invasjonen av Ukraina.

I en Twitter-melding onsdag understreker Europakommisjonens, president Ursula von der Leyen, at sanksjonene overfor Russland og Hviterussland strammes til.

Dette er noen av de andre viktige hendelsene knyttet til krigen i Ukraina i løpet av onsdag:

  • Kreml beskriver møtet mellom Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og hans ukrainske kollega Dmytro Kuleba i Tyrkia torsdag som «veldig viktig». – Når det gjelder møtet med utenriksministeren, er dette en fortsettelse av forhandlingsprosessen, som er veldig viktig, sa Kreml-talsperson Dmitrij Peskov i Moskva onsdag. Kuleba og Lavrov skal etter planen møtes i den tyrkiske byen Antalya, i det som blir samtaler på høyeste nivå siden krigen i Ukraina startet 24. februar.
  • Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier onsdag at det pågår forsøk med å evakuere 18.000 mennesker fra hovedstaden Kyiv og krigsrammede byer i nærheten.
  • Russlands statsminister Mikhail Mishustin sier myndighetene innen kort tid vil definere varelister for import- og eksportforbud. Det melder Reuters onsdag.


  • Russland sier USA har erklært økonomisk krig mot landet med et «angrep av sanksjoner» og at amerikanerne de facto fører krig. – USA har erklært økonomisk krig mot Russland, og de fører de facto denne krigen, sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov i en uttalelse onsdag. Samtidig jobber den russiske regjeringen på spreng med å innføre tiltak for å begrense det økonomiske konsekvensen av sanksjonene, opplyste Peskov.

  • Nato har innkalt til ekstraordinært forsvarsministermøte onsdag 16. mars for å diskutere den dramatiske utviklingen i Ukraina.
  • Russiske myndigheter advarer om at det vil oppstå et «farlig scenario» hvis Polen leverer sovjetproduserte jagerfly til Ukraina via en amerikansk militærbase. – Dette er et høyst uønsket og potensielt farlig scenario, sier Kremls talsmann Dmitrij Peskov onsdag, samtidig som russiske styrker fortsatte fremrykkingen i Ukraina.
  • Partiene i den amerikanske Kongressen er enige om en hjelpepakke på drøyt 120 milliarder kroner for å komme Ukraina og europeiske alliere til unnsetning. President Joe Biden ba i forrige uke Kongressen om å øremerke 90 milliarder kroner til militær, humanitær og økonomisk hjelp til Ukraina og nabolandene, men Demokratene og Republikanerne er enige om å plusse på ytterligere 30 milliarder kroner.
  • Britisk etterretning melder i sin siste oppdatering om harde kamper nordvest for Kyiv, men slår fast at det ikke har ført til noe gjennombrudd for de russiske styrkene. Byene Kharkiv, Tsjernihiv, Sumy og Mariupol er helt omringet av russiske styrker og under kraftige artilleriangrep, heter det videre. To uker etter invasjonen holder ukrainske styrker fortsatt stand i hovedstaden Kyiv, og den ukrainske hærledelsen hevdet onsdag morgen å ha «slått tilbake fiendens offensiv».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

  • Minst ti mennesker skal være drept i et russisk angrep mot byen Sieverodonetsk i Øst-Ukraina tirsdag, opplyser en lokal tjenestemann i Luhansk-regionen. Det russiske angrepet skal ha vært rettet mot boliger og andre bygninger i byen, som ligger drøyt 100 kilometer nordvest for Luhansk og har drøyt 100.000 innbyggere. Det har vært harde kamper i regionen de siste dagene. Det er ikke kjent om ofrene for tirsdagens angrep var sivile eller soldater, eller om det ble benyttet artilleri eller fly.
  • Det russiske utenriksdepartementet hevder sanksjonene som er innført mot russiske flyselskap, truer flysikkerheten. EU, USA, Storbritannia og land som Norge nekter russiske fly adgang til sitt luftrom, noe som gjør det svært vanskelig for flygere på russiske passasjerfly å navigere, ifølge russisk UD. Russiske myndigheter har advart om at de vil svare på de vestlige sanksjonene, og at svaret vil «komme raskt og være gjennomtenkt og sensitivt».
  • Russland har på nytt lovet våpenhvile og trygge ruter for sivile ut av flere ukrainske byer. Ifølge det russiske forsvarsdepartementet trer våpenhvilen i kraft klokka 8 norsk tid. Flere tidligere forsøk på å evakuere sivile, blant annet fra den beleirede havnebyen Mariupol, har slått feil som følge av brudd på våpenhvilen. Rundt 5.000 ukrainere og rundt 1.700 utenlandske studenter kunne derimot forlate byen Sumy nord i Ukraina tirsdag. Evakueringen av sivile fra Sumy skal etter planen gjenopptas onsdag, ifølge guvernøren i regionen, Dmytro Zjyvytskyj.
En eldre kvinne fraktes i en handlevogn etter å ha blitt evakuert fra Irpin, utenfor Ukrainas hovedstad Kyiv.
En eldre kvinne fraktes i en handlevogn etter å ha blitt evakuert fra Irpin, utenfor Ukrainas hovedstad Kyiv. (Foto: Vadim Ghirda/AP/NTB scanpix)
  • USA sender to Patriot-luftvernrakettsystemer til Polen. Hensikten er å beskytte Nato-allierte land under Russlands pågående invasjon i Ukraina, og systemene skal på ingen måte brukes offensivt, ifølge USA.
  • Polen er klar til å utplassere alle sine fly av typen Mig-29 på den amerikanske flybasen Ramstein i Tyskland. Flyene kan havne i Ukraina. Men USA er skeptisk. Natt til onsdag norsk tid kommenterte også Pentagons talsmann John Kirby tilbudet fra Polen: – Vi fortsetter å konsultere Polen og våre andre Nato-allierte om denne saken og de vanskelige logistiske utfordringene den utgjør, men vi tror ikke at Polens forslag er holdbart, sa Kirby.
  • Situasjonen ved det tidligere atomkraftverket i Tsjernobyl er blitt forverret etter at Russland tok det, ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Rundt 210 teknikere og lokalt ansatte sikkerhetsvakter har vært på jobb i det nedlagte kjernekraftverket i nesten to uker uten stans fordi det ikke har latt seg gjøre å sende inn nye skift etter at Russland grep kontrollen over anlegget. I tillegg har ikke IAEA lenger kontakt med overvåkingsutstyr i anlegget. Slikt utstyr gjør det mulig for IAEA å vite at alt kjernefysisk materiale er på plass. IAEA viser til opplysninger fra den ukrainske reguleringsmyndigheten med ansvar for landets atomkraftverk. Det haster med å få avløsning og få et nytt skift på plass, ifølge reguleringsmyndigheten. Anlegget er omringet av russiske soldater, ifølge BBC. Tsjernobyl-kraftverket var åsted for tidenes verste atomulykke i april 1986.
  • Russland har nå full kontroll over kjernekraftverket Zaporizjzja i Ukraina, ifølge statlige medier i Russland. Kraftverkets ansatte arbeider som normalt, mens ukrainske soldater som forsvarte anlegget, har overgitt sine våpen og er satt fri, ifølge uttalelsen, som ikke er bekreftet fra uavhengig hold. Ukrainas energiminister har anklaget russiske styrker for å ha torturert de ansatte og holdt dem som gisler. Heller ikke denne påstanden er bekreftet.
  • Natos generalsekretær Jens Stoltenberg advarer Russland mot å angripe forsyningslinjene Nato-land benytter inn til Ukraina. – Et angrep mot Nato-territorium, mot Nato-styrker og mot Nato-kapasiteter vil være et angrep mot Nato, sier Stoltenberg til canadiske CBC News. Det fryktes at Russland vil forsøke å hindre omverdenen fra å frakte våpen og andre forsyninger til ukrainske styrker, og Stoltenberg medgir at forsyningslinjene inne i landet er sårbare for artilleri- og flyangrep. Nato-landenes rett til å forsyne Ukraina med våpen, er imidlertid nedfelt i FN-charteret, sier han.
  • Hurtigmatkjedene KFC og Pizza Hut stanser sin virksomhet i Russland og vil heller ikke investere videre i landet, opplyser moderselskapet Yum Brands. Det omfatter om lag 1.000 KFC-restauranter og 50 Pizza Hut-restauranter i Russland, melder Reuters. De aller fleste av disse drives som franchise. Kjedene føyer seg inn i rekken av vestlige kjeder som avslutter driften i Russland på grunn av invasjonen i Ukraina, deriblant McDonald's, Starbucks og H&M.
  • Luftvernalarmen gikk i flere ukrainske byer, blant annet hovedstaden Kyiv, onsdag morgen, ifølge en rekke lokale medier. Det dreier seg om byene Kyiv, Tsjernihiv, Lubny, Poltava og Vasylkiv, melder BBC , som viser til flere lokale medier i Ukraina.
Ukrainere passerer under en ødelagt bro på flukt fra Irpin, i utkanten av Ukrainas hovedstad Kyivs.
Ukrainere passerer under en ødelagt bro på flukt fra Irpin, i utkanten av Ukrainas hovedstad Kyivs. (Foto: Felipe Dana/AP/NTB scanpix)
  • Befolkningen i Lviv pakker inn statuer for å beskytte sin historiske arv, som de frykter vil gå tapt hvis russiske styrker angriper.
  • Rundt 5.000 ukrainere og rundt 1.700 utenlandske studenter ble evakuert fra Sumy via en humanitær korridor i går, ifølge en uttalelse fra ukrainske myndigheter i natt. Sumy ligger rundt 30 kilometer fra grensen mot Russland. Russiske styrker har angrepet byen i flere dager.
  • Japan har sendt skuddsikre vester til Ukraina etter at landet i går gjorde unntak fra sin strenge pasifistiske grunnlov. Japan planlegger senere å sende annet ikkedødelig utstyr som mat, hygieneartikler, kameraer, strømgeneratorer, telt og vinterklær til Ukraina.
  • Fremmedkrigere som drar til Ukraina for å kjempe mot Russlands invasjon, skal få tilbud om ukrainsk statsborgerskap, opplyser landets viseinnenriksminister Jevhenij Jenin til ukrainsk fjernsyn, ifølge nyhetsbyrået Ukrinform.