– For å oppnå målene i den militære spesialoperasjonen for å frigjøre Donbas, er det tatt en beslutning om å omgruppere russiske styrker stasjonert i Balaklija og Izium-regionene, for å styrke innsatsen langs Donetsk-fronten, heter det i en uttalelse fra forsvarsdepartementet i Moskva.

Izium har vært under russisk kontroll i fem måneder, og en større gruppe russiske soldater har vært stasjonert der. En ukrainsk offiser sier lørdag til CNN at ukrainske styrker allerede har rykket inn i byen.

Ukrainske styrker også ha rykket inn i Kupjansk og dermed tatt kontroll over en sentral forsyningslinje.

Rykket frem flere kilometer

Den ukrainske etterretningstjenesten SBU la lørdag ut bilder i meldingstjenesten Telegram som syntes å vise ukrainske styrker inne i Kupjansk, som frem til nå har vært under russisk kontroll.

Byen er et viktig jernbaneknutepunkt og har vært kritisk viktig for å forsyne russiske styrker langs den ukrainske østfronten. Sikrer Ukraina seg kontroll her, kan det bety store problemer for russiske styrker i Izium og andre områder lenger sør.

– Vi vil frigjøre landet vårt ned til siste centimeter, heter det i meldingen fra SBU.

Ukrainske medier la lørdag ut det som skal være et bilde fra byen, som viser flere soldater holder frem et ukrainsk flagg.

I tillegg til offensiven i Kharkiv-regionen, meldte ukrainske militærmyndigheter lørdag at de har rykket frem i den sørlige delen av landet, der en offensiv mot Kherson er innledet.

En talsperson for regjeringshæren, Natalija Gumenjuk, sier styrkene ved sørfronten har rykket frem flere kilometer – og noen steder flere titall kilometer.

– Raskeste fremgangen så langt

Det har skjedd to store utviklinger i Ukraina den siste tiden: Mens det fortsatt er stillingskrig i Donbas, har Ukraina startet en motoffensiv i Kherson og nå også i Kharkiv fylke. I den sistnevnte offensiven har Ukraina tilsynelatende stor fremgang. Torsdag hevdet de at de hadde gjenerobret over 700 kvadratkilometer der.

– Etter den innledende russiske invasjonen er det den største og raskeste fremgangen så langt i krigen, sier oberstløytnant Palle Ydstebø til NTB.

Han er hovedlærer ved Krigsskolen og har fulgt krigen i Ukraina tett. Ydstebø sier at det viktigste med den nye utviklingen, er at ukrainerne truer kommunikasjonsknutepunktet Kupiansk.

Tre grunner til Ukrainas suksess

Professor Tormod Heier ved Stabsskolen sier offensiven er betydelig av tre grunner:

– For det første viser Ukrainas raske fremrykking at russiske styrker lider under manglende ledelse. Dersom de russiske styrkene hadde vært bedre til å spille på lag, i et fungerende kommandosystem, så ville de russiske avdelingene lettere kunne truffet effektive mottiltak, sier Heier til NTB.

– For det andre viser fremrykkingen at de russiske styrkene gapte over for mye territorium tidlig i krigen. Dette straffer seg. For nå befinner de russiske kampstyrkene seg for langt unna sine kolleger fra logistikk- og støtteapparatet sier han.

Heier sier Ukrainas suksess kan vise at de russiske styrkene er fragmentert.

– Til sist er det også slik at de ukrainske fremskrittene er viktige for kampmoralen til de nasjonale selvforsvarsstyrkene og for forsvarsviljen i befolkningen. Suksessen på bakken er en viktig vitamininnsprøytning for Zelenskyj-regimet og alle støttespillere i vesten, sier Heier.

Russerne tvinges over på veien

– Forsyningene til de russiske styrkene ved Izium går med jernbane gjennom Kupiansk. Kuttes denne må styrkene forsynes langs mindre veier fra øst, noe som vil kreve store mengder lastebiler, som russerne har for få av allerede, sier Ydstebø.

Han viser til meldinger om at ukrainerne har rykket så langt frem at de kan nå Kupiansk med artilleriild. Hvis det stemmer, er byens rolle som kommunikasjonsknutepunkt over selv om ukrainerne ikke skulle klare å ta byen.

Russerne er nå under press på flere frontlinjer: i sør, i øst og i Donbas.

– Det bekrefter at de er strukket tynt noen steder, etter at de sendte forsterkninger fra dette området sørover til Kherson fylke, der de nok er bekymret for en ukrainsk offensiv mot Krim, sier Ydstebø.

– Ukraina har gjennomført mindre angrep og oppklaringsaktiviteter rundt Izium den siste måneden, og de har tydeligvis dannet seg et godt bilde av hvor russerne er svake. De har også krysset elven ved Ozerne sør for Lyman og kan også true Izium-gruppen fra sør, sier Ydstebø.

Lørdag morgen mottok utenrikskorrespondent Oliver Carroll i The Economist ytterligere bekreftelser fra russiske kilder om at de har trukket seg ut av Izyum og potensielt Lyman. På Twitter skriver han:

Maktesløse Putin

Ifølge tankesmien Institute of the study of war (ISW) er det desperasjon å spore i de russiske militærbloggene. De gir et unikt innblikk i hva som rører seg i russiske forsvarsmiljøer. Der rettes det sterk kritikk mot de russiske styrkenes evne til å holde posisjoner i Kharkiv.

– Hva – om noe – kan Putin gjøre for å bedre hærens evne til å operere?

– Ingenting på kort sikt. Russland har prøvd å rekruttere nye soldater i flere måneder, med magre resultater. Det russiske forsvaret preges av flere tiår med korrupsjon og forfall, og selv reformene etter 2008 har man i liten grad klart å gjøre noe med det, sier Ydstebø.

– Det er svært lite Putin kan gjøre utover å fylle på med flere soldater. Dette er fordi de russiske problemene er systemproblemer som ikke lar seg fikse i løpet av noen uker eller måneder, sier Heier.

Forfall og fryktbasert ledelse

Ydstebø sier at forfallet preger materiell på lager, korrupsjonen gjør at de som kan, kjøper seg fri fra militærtjeneste, og at logistikken til den russiske hæren ikke er dimensjonert for krig i utlandet.

– Skal Russland reparere forsvaret sitt, må først den politiske og økonomiske korrupsjonen som preger hele det russiske samfunnet, repareres. Om noen våger seg på det prosjektet, vil det ta årevis, om det i det hele tatt lar seg gjøre, sier han.

Heier påpeker at det er mangel på lagarbeid, samordning og intern kommunikasjon som er del av et dypere kulturproblem i den russiske hæren. En fryktbasert ledelsesfilosofi fører til det, sier han.

– Den eneste måten å kompensere dette på er å øke antall soldater og materiell til et nivå som over tid kan slite ned motstanderen. Det er der vi er i dag, og så spørs det om de ukrainske styrkene klarer å utnytte disse sårbarhetene til egen fordel. Mye tyder på det akkurat nå, sier Heier.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.