De russiske styrkenes fremrykking i Ukraina går sakte, de største byene har vist seg vanskelig å innta, og motstanden de møter, har vist seg å være langt sterkere enn forsvarsledelsen i Moskva trolig forutså.

Nå står president Vladimir Putin overfor vanskelige valg og må enten skifte ut styrkene som har kjempet der i over en måned, eller beordre angrep mot de vestlige våpenforsendelsene til regimet i Kyiv. Begge deler kan føre til en alvorlig opptrapping av krigen.

Selv om krigen til nå neppe har utviklet seg slik den russiske presidenten hadde håpet, er det ingenting som tyder på at han har tenkt å blåse retrett.

De omfattende vestlige sanksjonene rammer utvilsomt Russland og Putins nærmeste støttespillere hardt, men åpenbart ikke hardt nok.

Tapene i Ukraina har heller ikke vært store nok til at opinionen i Russland har snudd i Putins disfavør, men så har russere flest også begrenset tilgang på informasjon takket være Kremls omfattende kontroll over mediene.

Styrker moralen

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj spiller på sin side rollen som samlende statsmann godt, og har daglige opptredener i vestlige nasjonalforsamlinger der han høster stående applaus. Det bidrar til å styrke moralen og forsvarsviljen på ukrainsk side, og strømmen av vestlige våpen bidrar utvilsomt til å styrke forsvarsevnen.

Mens det ofte er enkelt å slå ut konvensjonelle styrker med tungt militært utstyr, er det langt vanskeligere for russerne å erobre byer der den mannlige delen av sivilbefolkningen er bevæpnet, har hatt uker på å planlegge og er villig til å kjempe fra hushjørne til hushjørne.

Hvor mange som er drept i løpet av den første måneden av krigen, vet ingen, men Nato hevder at Russland trolig har mistet mellom 7.000 og 15.000 soldater. Det er i så fall nesten like mange som Sovjetunionen mistet i løpet av den ti år lange okkupasjonen av Afghanistan.

Russlands president Vladimir Putin.
Russlands president Vladimir Putin. (Foto: Mikhail Klimentyev/Kreml Pool Photo via AP/NTB)

Elendig taktikk

Tidligere sjef for den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA, Robert Gates, tror Putin er svært skuffet over de russiske styrkenes innsats i Ukraina.

– De vernepliktige russiske soldatene er ikke godt trent og vet ikke hvorfor de er der, de har store problemer med kommando- og kontroll, og taktikken deres er elendig, mener Gates.

Hvor effektiv Russlands invasjon har vært, kan være vanskelig å fastslå utenfra. Propagandaen og desinformasjonen er omfattende fra begge sider, og det er derfor vanskelig å feste lit til meldinger fra slagmarken.

– Vi har svært ufullstendig kunnskap og må være ærlige om det. Når man ikke vet hvem som kontrollerer hva, så vet man heller ikke hvem som har momentum på slagmarken, sier Michael Kofman, lederen for russiske studier ved det amerikanske forskningsinstituttet CNA til The New York Times.

Slår tilbake

Nylig ble det meldt at de ukrainske styrkene hadde gjenerobret to landsbyer vest for Kyiv, noe som i så fall kan gi russiske styrker ytterligere problemer, mener Storbritannias forsvarsattaché i Washington, Mick Smeath.

– Vellykkede motangrep fra ukrainsk side vil trolig kunne forstyrre de russiske styrkenes mulighet til å reorganisere og gjenoppta sin egen offensiv mot Kyiv, sier han.

Den ukrainske marinen hevder også å ha sunket et større russisk marinefartøy utenfor havnebyen Berdjansk ved Azovhavet, noe som skal ha fått en rekke andre marinefartøy til å forlate området. Det kan også bidra til å endre krigens gang.

Pentagon mener også å se at de russiske invasjonsstyrkene har stanset fremrykkingen mot Kyiv, for i stedet å etablere forsvarsposisjoner rundt den ukrainske hovedstaden.

Den amerikanske tankesmia Atlantic Council konstaterte denne uken at et større gjennombrudd i de russiske forsøkene på å innta Kyiv, nå er svært lite trolig.

En kvinne på flukt spiser i byen Brovary i Ukraina, søndag 20. mars. 1600 personer, der halvparten skal være barn, er ifølge myndighetene evakuert fra Bobryk, som skal være under russisk militærkontroll.
En kvinne på flukt spiser i byen Brovary i Ukraina, søndag 20. mars. 1600 personer, der halvparten skal være barn, er ifølge myndighetene evakuert fra Bobryk, som skal være under russisk militærkontroll. (Foto: Vadim Ghirda/AP Photo/NTB)

Tok feil

Da de første russiske stridsvognene rullet inn i Ukraina 24. februar, spådde flere amerikanske eksperter at Kyiv ville falle i løpet av få dager, og at de ukrainske styrkene ville være nedkjempet i løpet av få uker.

Det samme trodde trolig også Putin, som hadde omringet Ukraina med over 150.000 soldater.

Militære eksperter undrer seg over at Russland i begrenset grad har benyttet flyvåpenet eller drevet elektronisk krigføring, men i stedet har beleiret ukrainske byer med bakkestyrker og har angrepet dem med artilleri fra langt hold.

Putin håper trolig at Zelenskyj for å hindre store sivile tap og ødeleggelser til slutt vil gi opp, mener professor Stephen Biddle ved Columbia University.

– Men den planen virker neppe. Ved å slakte uskyldige sivile og ødelegge hjem og lokalsamfunn, så styrkes bare ukrainernes motstand og besluttsomhet, tror han.

Advarer

Den amerikanske generalen Philip Breedlove, som var Natos øverstkommanderende i Europa fra 2013 til 2016, advarer likevel mot å tro at den russiske invasjonsstyrken kan beseires.

– Det er svært lite sannsynlig at Russland blir slått på slagmarken, sier han og viser til at landet har store reservestyrker som kan settes inn.

Ukrainas håp er derimot å påføre russerne så store tap at de er villige til å inngå en avtale som innebærer tilbaketrekning.

– Det kan være en sjanse for dette, sier han.

En ukrainsk soldat som speider ut i horisonten ved et militært sjekkpunkt i Lityn i Ukraina, 16. mars.
En ukrainsk soldat som speider ut i horisonten ved et militært sjekkpunkt i Lityn i Ukraina, 16. mars. (Foto: Rodrigo Abd/AP Photo/NTB)

Våpenforsendelser

Dersom Russland ikke lykkes med sin nåværende taktikk, kan imidlertid Putin komme til å trappe opp krigen ved å angripe vestlige våpenforsendelser.

USA lovet i forrige uke militærhjelp for 7 milliarder kroner, og andre vestlige land har også etterkommet Zelenskyjs bønn om mer våpen og ammunisjon.

Militærhjelpen må nødvendigvis fraktes inn i landet, og Russland kan derfor komme til å angripe grenseoverganger og veiene inn i landet, frykter enkelte. Det kan i så fall også ramme andre forsyninger og få store konsekvenser for sivilbefolkningen, som alt lider under mangel på mat, vann og medisiner.

Dersom grenseoverganger og viktige transportårer angripes, vil det også gjøre det langt vanskeligere for sivile å flykte fra Ukraina. Over 3,5 millioner mennesker har ifølge FN alt forlatt landet, mens 6,5 millioner ukrainere er på flukt i eget land.

Frykter hevn

Nato kommer ikke til å sende styrker, men erkjenner at det vil kunne utløse en tredje verdenskrig. Beslutningen om å sende flere kampgrupper til Øst-Europa får derfor ingenting å si for ukrainernes evne til å forsvare seg selv, noe også Putin vet. Det kan derimot bidra til en opptrapping av krigen.

En av Russlands begrunnelser for å angripe Ukraina var nettopp Natos styrkeoppbygging i Øst-Europa, og når alliansen nå utstasjonerer ytterligere styrker langs den russiske grensen, frykter enkelte at Putin vil hevne seg og i verste fall ta i bruk kjemiske våpen eller atomvåpen.

– Ikke et eneste land i Øst-Europa kan lenger leve med illusjon om at de er trygge, sier Bulgarias statsminister Kiril Petkov.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.