Et eller annet sted smiler Satoshi Nakamoto. For tross alt var målet å unngå kontroll fra banker og myndigheter, samt unngå inflasjon, da personen eller gruppen som sto bak psevdonymet Nakamoto skapte bitcoin i 2008.

Handel med bitcoin i utviklingslandene er nå større enn i USA, som er det største enkeltmarkedet, ifølge tall fra LocalBitcoins.

Etterspørselen har skutt i været i Kina og Russland, der sentralbankene har stoppet lokal handel. Det samme gjelder i Venezuela, der myndighetene har slått hardt ned på bitcoin-handel samtidig som hyperinflasjon har drevet opp etterspørselen.

Bitcoin-interesser er også høy i Brasil og Colombia, hvor folk er blitt advart på det sterkeste mot risikoen forbundet med kryptovalutaer.

– Den store interessen i land med fremvoksende økonomier kan være et resultat av at de lokale valutaene er relativt sett mindre stabile, eller det er en sideeffekt av at større eksponering mot finansielle og økonomiske kriser gjør et alternativt system som bitcoin ganske så tiltalende, sier Spencer Bogart, sjefanalytiker hos Blockchain Capital LLC i San Francisco.

Tak på antall bitcoin

Såkalte kryptovalutaer er ikke tilknyttet eller avhengig av sentralbanker eller finansinstitusjoner, de handles på nettet og kan overføres over hele verden, noe som gjør at man kan unndra seg valutakontroll.

Skaperne av bitcoin har også satt et tak på hvor mye av valutaen som skal utstedes for å unngå inflasjonen som følger når sentralbankene trykker opp mer penger.

I Kina, hvor myndighetene har stengt lokale vekslingsbørser, har den personlige handelen én-til-én økt med over 2000 prosent målt i dollar, bare i år.

I Russland, der president Vladimir Putin har advart mot den «alvorlige risikoen» forbundet med digitale valutaer, har den økt med nesten 200 prosent. Mens handelen i USA i år har økt med rundt tyve prosent.

Denne uken kom bitcoin til Wall Street, med handel på børsen Cboe Global Markets Inc. Det skjer etter at verdien på verdens mest populære kryptovaluta har steget med 1700 prosent i år, og trollbundet alle fra småspekulanter til meglerhus. Neste uke starter handel også på markedsplassen CME Group, en lignende børs som Cboe.

Søkedata kartlagt av Google Trends viser en økende interesse i fremvoksende markeder, altså mellominntektsland og land på vei dit, ifølge Bogart. Han sier fem av de seks landene der bitcoin ligger på søketoppen er slike land.

Høy lokal inflasjon

I Nigeria, som ligger helt øverst i internettsøk på bitcoin, har én-til-én-handelen med bitcoin økt med nesten 1500 prosent i år. Samtidig har den lokale valutaen naira blitt rammet av svakere økonomiske tider og er ned 12,4 prosent i år.

I kriserammede Venezuela, der økningen er på rundt 1000 prosent, er bitcoin en mulighet til å komme seg unna myndighetenes stadig sterkere valutakontroll og begrenset tilgang til dollar, mens inflasjonen nærmest fra time til time spiser opp verdien av den lokale valutaen bolivar.

Handelsvolumet slike steder er fortsatt bare en liten brøkdel av det totale markedet, selv etter denne eksplosive veksten. I Nigeria på 115 millioner dollar og i Venezuela på 50 millioner dollar, mens den totale globale handelen er på 1,9 milliarder dollar. Det viser tall fra i fjor fra LocalBitcoins.

Fremvoksende økonomiers andel av handelsvolumet øker, og Kina og Russland står samlet for rundt 40 prosent av markedet.

Muligheter for valutameglere

Spørsmålet er om det er mulig med arbitrasje når det kun er snakk om én valuta, altså utnytte prisforskjeller slik man gjør i vanlig valutahandel på grunn av kurssvingninger.

Den økende etterspørselen har faktisk skapt betydelige prisforskjeller, som tradere selvsagt vil vite å kapitalisere på.

En bitcoin på NairaEx, en lokal handelsplass i Nigeria, var for eksempel den 12. desember over 15 prosent dyrere enn i USA. De samme tendensene for dyrere bitcoin ser man på lokale børser og markedsplasser i Russland og Argentina, mens bitcoin jevnt over er billigere i Colombia, Brasil og Singapore.

Skal markedet reguleres?

Selv om mange av sentralbankene i de fremvoksende økonomiene ikke har lagt begrensninger eller reguleringer på digitale valutaer, har flere kommet med advarsler.

Brasils sentralbank kom sist måned med en kunngjøring der den sier at «de er hverken utstedt eller garantert for av noen monetær myndighet» og det er derfor «ingen garanti for at de kan konverteres til en statlig valuta, og de støttes ikke av noen som helst form for håndfaste verdier».

Én-til-én handel med digitale valutaer har økt med 450 prosent i Latin Amerikas største økonomi i år.

Colombias sentralbank påpeker at virtuelle valutaer ikke anerkjennes av myndighetene, og at de er en risiko for den finansielle stabiliteten. Den lokale valutaen peso har falt med over tre prosent de siste tre månedene, noe som har bidratt til økt interesse for kryptovalutaer.

Tyrkia og India har også advart brukere av bitcoin.

Høna eller egget?

Det er selvsagt ikke nødvendigvis slik at strenge reguleringer øker etterspørselen etter kryptovaluta. Det kan være at etterspørselen kom først, takket være høy inflasjon og vedvarende begrensninger på å overføre kontanter til utlandet, og at dette har motivert folk til å kjøpe bitcoin.

Den økte etterspørselen etter bitcoin «bør i det minste heve noen øyenbryn», gitt at den ikke støttes av noen land og ikke er et lovlig betalingsmiddel, sier Agustín Carstens, sjefen i Bank for International Settlements, og tidligere sentralbanksjef i Mexico.

Simon Quijano-Evans, markedsstrateg for fremvoksende økonomier hos Legal & General Investment Management Ltd., skriver i et notat tidligere denne måneden at sentralbankene i disse landene snarest må finne ut hvordan de skal forholde seg til den økende bruken av digitale valutaer.

«Kryptovalutaer utgjør en potensiell fare for de tusenvis av de tillitsbyggende tiltakene som er brukt for å bygge en valuta», skriver han.

Bloomberg/Dagens Næringsliv(Vilkår)

Julelunsj-gjest Lilly Bendriss: Fredriksen er kongen!
Milliardær John Fredriksen arrangerte sitt årlige julebord på Theatercafeen med foretningsforbindelser og venner.
02:44
Publisert: