Onsdag var det varslet nye store demonstrasjoner i Venezuelas hovedstad Caracas. De siste i rekken siden opposisjonslederen Juan Guaidó erklærte seg som president i landet den 10. januar.
– Venezuela har i dag to presidenter, sier Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og ekspert på Latin-Amerika.
Nicolás Maduro støttes av Russland og Kina, mens Juan Guaidó nå er anerkjent av de fleste nabolandene i regionen, USA og EU.
Må ta kampen
Marsteintredet sier han er redd for at det må mer til enn stadige demonstrasjoner i det han beskriver som trygge områder i hovedstaden, for å tvinge frem politiske endringer.
– Opposisjonen må tørre å risikere større tap av menneskeliv. De må utfordre militæret hardere, selv om de da risikerer at militæret skyter, blant annet ved å demonstrere rundt presidentpalasset, sier Marsteintredet.
Han tror stadige demonstrasjoner uten konkrete resultater kan føre til at engasjementet og entusiasmen forsvinner, og alt faller tilbake til det gamle.
Benedicte Bull, professor ved Universitetet i Oslo med spisskompetanse på Latin-Amerika, sier det er et dilemma for opposisjonen hvor hardt de skal presse på. Hun understreker at opposisjonen ikke har full kontroll over alle demonstrasjoner, men at samlingen man har sett de siste ukene har vært bemerkelsesverdig.
– Det er veldig viktig for opposisjonen at den holder seg samlet, og å vise at de holder seg til loven, sier Bull.
Hun mener legitimitet, både internt og internasjonalt, er avgjørende for at Guidó skal lykkes, nettopp fordi han selv har vist til loven da han utropte seg til president.
Penger og våpen
Både Bull og Marsteintredet er klare på at det er militæret som sitter på nøkkelen til en løsning i Venezuela.
– I det øyeblikket hvor militæret trekker støtten til Maduro, er regimet ferdig, sier Marsteintredet.
Selv om grupper innen militæret har store inntekter fra illegal virksomhet som narkotika og korrupsjon i forbindelse med blant annet matforsyning og kontroll over havner og annen infrastruktur, er det militære apparatet avhengig av statlige inntekter som i stor grad kommer fra olje, og som blir hardt rammet av de nye sanksjonene.
– Hvis pengene til å drive de militære styrkene og å lønne soldatene tørker helt opp, vil det påvirke militærets støtte til regimet, sier Bull.
Vil så splid med sanksjoner
Marsteintredet sier de amerikanske sanksjonene og presset fra naboland som Colombia og Brasil er rettet nettopp mot å strupe pengestrømmene inn i landet og så splid i de væpnede styrkene.
– Oljesanksjonene er ekstremt drastiske og veldig alvorlig for regimet, sier Marsteintredet.
Venezuela har verdens største påviste oljereserver, men produksjonen har stupt de siste årene på grunn av vanstyre og mangel på investeringer, reservedeler og ekspertise. Landets eneste inntektskilde er oljesalg, og USA var inntil nå den største og viktigste kunden og kjøpte 40 prosent av denne oljen, tilsvarende rundt 450.000 fat om dagen.
Venezuela har ikke selv kapasitet til å raffinere alt av den ekstremt tykke oljekvaliteten som pumpes opp, noe som i stor grad er blitt gjort i amerikanske raffinerier, og landet må nå importere tynnere oljekvaliteter som blandes med egen olje.
Bortfallet av salg til USA og store eksportkostnader til kunder i Asia gjør at Venezuela nå får mye dårligere betalt for oljen.
– USA var den eneste kunden som betalte kontant i dollar. Eksporten til Kina og Russland går bare til å betale gjeld, sier Marsteintredet.
Han sier den største endringen som har skjedd de siste par årene er at nabolandene i regionen har sett seg lei på utviklingen, og nå vil kaste Maduro. Verdens største flyktningkrise på over tre millioner mennesker betyr at dette nå er en regional krise, noe som gjør at nabolandene nå er villige til å risikere mer for å tvinge frem et regimeskifte.
– Opposisjonen er helt avhengig av at dette internasjonale presset mot Maduro opprettholdes, sier Bull.
Hverken Bull eller Marsteintredet har noen tro på en USA-ledet militær intervensjon i Venezuela.
– Men situasjonen kan komme ut av kontroll og bli tatt over av mer radikale krefter som ikke skyr militære virkemidler, sier Bull.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
