Venezuela har verdens største påviste oljereserver. Men vanstyre, korrupsjon og tilsidesetting av alle demokratiske spilleregler gjør at landet i praksis er konkurs.
– Venezuela er den største krisen i Latin-Amerika i moderne tid, sier Latin-Amerika-ekspert Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.
Fra å være et nokså fremgangsrikt land dør i dag folk av underernæring og sykdom, mens kriminaliteten og volden er den verste i Latin-Amerika.
Petroøkonomi for fall
Det økonomiske vanstyret startet for alvor fra 2002 da Hugo Cháves kom til makten og innførte en slags sosialisme. Høye oljepriser gjorde at problemene lenge kunne maskeres, men med oljeprisfallet i 2014 kom sprekkene for alvor til syne.
Chévez' etterfølger Nicolás Maduro har svart på den økonomiske og sosiale krisen med fjerning av de siste demokratiske institusjonene, og det økonomiske forfallet har bare fortsatt.
De fleste internasjonale oljeselskapene har for lengst fått nok av usikkerhet og vilkårlighet og forlatt landet for lengst, og venezuelanerne er ikke i stand til å få oljen opp av bakken. Selv ikke med hjelp av kineserne og russerne, som stort sett er de eneste som er igjen i landet.
Det internasjonale samfunnet, ledet an av USA, har svart på maktmisbruket og bruddene på menneskerettigheter med kraftige sanksjoner, som blant annet utestenger Venezuela fra de internasjonale finansmarkedene.
I praksis konkurs
Venezuela har lenge prioritert å betjene lån til internasjonale kreditorer, for fortsatt å ha tilgang til de internasjonale kredittmarkedene. Men i november i fjor sprakk det, og landet misligholdt sine låneforpliktelser. Denne uken gjentok det seg.
Kredittvurderingsbyrået S&P mener det nå er lite som tyder på at Venezuela skal klare å betjene avdrag og renter på ni milliarder dollar som forfaller bare i 2018, og ratingen er for lengst nede på det som på fagspråket beskrives som «søppel», eller «junk». Det betyr at risikoen vurderes som så høy at det ikke anbefales å låne penger til landet, og at de som likevel gjør det kan kreve ågerrenter.
– Sanksjonene har rammet hardt og forbudet mot finansielle transaksjoner og tilgangen til dollar gjør at Venezuela er bundet på hender og føtter, sier Benedicte Bull, Latin Amerika-ekspert og professor ved Senter for Utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo.
Avviser intervensjon
Den anerkjente økonomen Ricardo Hausmann, direktør ved Senter for Internasjonal Utvikling ved Harvard-universitetet, tar i en artikkel denne uken til orde for at landene i regionen går til en «humanitær intervensjon» i Venezuela.
Det har skapt stor furore i fagmiljøene at Hausmann nå åpner for at en militær løsning, utenom FN, kan være den eneste redningen for Venezuela. Selv om Hausmann også tar noen forbehold og setter visse betingelser.
Marsteintredet minner om at Hausmann i tillegg til akademiker også er venezuelaner i eksil, og tidligere planleggingsminister på 1990-tallet før Chávez kom til makten.
– Jeg tror artikkelen er skrevet litt i frustrasjon. Militær intervensjon er helt urealistisk, sier Marsteintredet.
Han får støtte av kollega Bull i Oslo.
– Jeg tror dette er skrevet litt i desperasjon, og for å løfte krisen i Venezuela opp på agendaen, sier Bull.
Ingen av de to ser noe håp om noen snarlig bedring eller løsning på krisen i Venezuela.
– Situasjonen er ekstremt fastlåst. Opposisjonen er satt helt på sidelinjen, og er dessuten splittet, sier Bull.
– Regimet sitter så lenge det støttes av militæret, og det er ingenting som tyder på at militæret skal trekke støtten. Dette vil bare bli verre, sier Marsteintredet.(Vilkår)
