Én uke etter valget til en ny grunnlovsforsamling, som får makt til å endre lover og til å sette til side nasjonalforsamlingen, råder det kaos i Venezuela.
Lørdag ble riksadvokaten Luisa Ortega Diaz avsatt, mandag ble statlige nettsider utsatt for hackerangrep, og president Nicolás Maduro har varslet ny kamp mot opprørere han mener står bak uroen i landet. Rundt 120 personer har mistet livet i Venezuela siden august.
Ønsker samkjørte reaksjoner
USA har nektet å anerkjenne den nye forsamlingen og har allerede ilagt sanksjoner mot 13 personer tilknyttet Maduros regime. Denne uken kan en ny runde sanksjoner bli iverksatt, der mellom 10 og 20 personer kan få midlene sine frosset, ifølge Bloomberg.
Nyhetsbyrået mener USAs president Donald Trump også etterlyser en samlet reaksjon mot styret i Venezuela. Tirsdag samles representanter fra Canada og 11 latinamerikanske land for å diskutere situasjonen som har oppstått etter valget 30. juli. USAs FN-ambassadør Nikki Haley har kalt utviklingen i landet for et «steg mot diktatur».
Krisen i Venezuela har gått hardt ut over økonomien i landet. På et halvt år har valutaen bolivar svekket seg 94 prosent mot dollar.
Avventer oljehandelen
Én av de tidligere sanksjonerte er Simon Zerpa, visekonsernsjefen i det statlige oljeselskapet Petroleos de Venezuela. Fortsatt er det uklart om sanksjonene vil kunne ramme oljesektoren, som står for 95 prosent av Venezuelas eksportinntekter. I løpet av årets første fire måneder kjøpte USA 780.000 tønner om dagen, ifølge Reuters.
– USA kjøper en tredjedel av Venezuelas oljeeksport. Omfattende sanksjoner fra USA kan gjøre det nærmest umulig for internasjonale oljeselskaper å jobbe i Venezuela. I øyeblikket avventer markedet reaksjoner fra Donald Trump, skrev råvareanalysesjef Bjarne Schieldrop i meglerhuset SEB i en oppdatering i begynnelsen av måneden.
Det er sådd tvil om en full amerikansk importstans er aktuelt av hensyn til økonomien. En mildere form for sanksjoner, deriblant stans i salg av amerikansk lettolje som Venezuela bruker i sine egne produkter før den eksporteres, skal være blant alternativene.
– Vi vil ikke gjennomføre alle sanksjoner på én gang, men vil åpne for flere muligheter for å hvis Maduros handlinger fortsetter, opplyser en kilde med kjennskap til sanksjonsdiskusjonene til Reuters tirsdag.
Flere oljearbeidere fra blant andre Repsol, Chevron, Total og Statoil har trukket seg ut av landet som følge av krisen, skriver Bloomberg.
Talsperson Erik Haaland i Statoil vil ikke kommentere den generelle situasjonen i Venezuela, men bekrefter at tre arbeidere, den ene norsk og de andre med tilholdssted i USA, forlot landet før valget i slutten av juli.
– Lokalkontoret i Caracas fungerer som normalt, men noen arbeidere har vi valgt å trekke ut på grunn av sikkerhetssituasjonen akkurat nå. Målet er at de skal komme tilbake, noe vi gjør en fortløpende vurdering på, sier Haaland til DN, og legger til at de ikke har planer om å trekke ut flere.(Vilkår)
