2019 betyr sannsynligvis ikke slutten på den økonomiske oppgangen vi er inne i, ifølge Bloomberg Economics. Likevel påpeker Bloomberg-økonomene at «det er økt risiko og behov for nye drivstoffkilder».
Her er ni kritiske, politiske forhold som kan ramme den globale økonomiske veksten neste år:
1. Handelskrig
Om det er én ting amerikanske demokrater og republikanere kan enes om, er det at Kinas vekst er en utfordring for USA. Risikoen fra Kina inkluderer trussel mot den teknologiske produksjonskjeden, Beijings militære ekspansjon og landets tiltak for å undergrave sanksjonene mot Nord-Korea, ifølge en kongressrapport med tverrpolitisk enighet.
Kinas president Xi Jinping har satt sitt eget omdømme på spill for å øke Kinas globale innflytelse. Med disse to landene på en tilsynelatende fastlåst kollisjonskurs, utgjør handelskrigen mellom USA og Kina den største trusselen mot verdensøkonomien.
Selv om våpenhvilen fra helgens G20-toppmøte skulle holde, kan konflikten være et første skritt mot en vedvarende, økonomisk kald krig. Hvis USAs president Donald J. Trump følger opp truslene med toll på alle varer fra Kina, estimerer Bloomberg Economics at dette vil barbere bort 1,5 prosentpoeng av Kinas økonomiske vekst i 2019, og ta den ned mot fem prosent.
En omfattende politisk respons fra Kina kan dempe de økonomiske skadevirkningene.
2. Italia
Den italienske populistregjeringen står midt i en fastlåst konflikt med Brussel om offentlig pengebruk, som bekymrer både investorene og myndighetene i EU. 2019 kan bli et skjebneår, ikke bare for populistregjeringen, men også for EUs makt over budsjettdisiplinen blant medlemsstatene.
Europakommisjonen påpeker særlig at Italias statsbudsjett utgjør «et særlig alvorlig brudd» med EUs regler.
Spenningen mellom koalisjonspartnerne – antiestablishmentpartiet Femstjernersbevegelsen og innvandringsmotstanderne i Ligaen – kan føre til at regjeringen kollapser like før eller etter valgene til Europaparlamentet i mai, og igjen kaster Italia ut i politisk kaos.
Selv om regjeringen skulle overleve, kan Italia komme under press fra finansmarkedene. Den tiårige statsrenten er alt på sitt høyeste nivå på over fire år.
3. Brexit
Storbritannias vei ut av EU kaster skygger over det allerede sprukne politiske landskapet, med liten grad av enighet om veien videre. Midt i denne kaotiske situasjonen råder det stor risiko for at både statsministeren og regjeringen må gå.
«No deal» – brexit uten en handelsavtale med EU – kan bety at brutto nasjonalproduktet (bnp) i 2030 blir syv prosent lavere enn om britene blir i EU, ifølge Bloomberg Economics.
Selv en brexit der Storbritannia forblir en del av tollunionen med EU vil ramme økonomien. Bruttonasjonalproduktet vil da sannsynligvis bli tre prosent lavere enn uten brexit.
4. Populisme på fremmarsj
5. Demokratisk kontroll i Representantenes hus
Over nyttår har Demokratene flertall i Representantenes hus, og kan stikke kjepper i hjulene for president Trumps økonomiske planer. Det åpner også for ubegrenset etterforskning av Trump, og innsyn og kontroll av både administrasjonen, presidentvalgkampen og Trump-familiens forretningsimperium.
Det kan bety to år med politisk gjørmebryting der alt går i stå. I tilfellet kan folk måtte glemme nye skattekutt og økt satsing på infrastruktur, og heretter stålsette seg for politisk drama og stadige trusler om «shutdown», altså nedstengning av offentlige tjenester.
Med kontroll i Huset kan demokratene også starte en riksrettsprosess mot Trump. Selv om det skulle gå så langt, hviler presidentens endelige skjebne hos Senatet, der republikanerne fortsatt har kontroll.
6. Valg
Neste år avholdes valg i flere viktige, fremvoksende økonomier, som vil få stor betydning både politisk og for stabiliteten i markedene.
Argentina, India, Indonesia, Sør-Afrika og Nigeria er blant landene med valg i 2019. Som sist sett i Brasil, kan maktpolitikere med ukonvensjonelle politiske plattformer appellere. Velgerne synes mer oppsatt på å protestere mot det etablerte, enn å gi grønt lys til mer av det samme.
Blant industrilandene avholdes valg i Canada og Australia, men her er det mindre sannsynlighet for store politiske omveltninger.
7. Olje
Fallet i oljeprisen gjør at søkelyset igjen er rettet mot den politiske utviklingen i Midtøsten. Nøkkelpunkter her er forholdet mellom USA og Iran, og utviklingen i Opec med tanke på produksjonskutt.
Forholdet mellom USA og Saudi-Arabia er også i søkelyset. Trump nekter å la drapet på journalisten Jamal Khashoggi komme mellom de to landene. Han advarer om at et brudd med Saudi-Arabia vil sende oljeprisen «gjennom taket».
8. Asiatiske havområder
Spenningen rundt Nord-Korea har avtatt noe. Prøveoppskytningene har stanset, og det pågår en diplomatisk prosess.
Det betyr at de omdiskuterte havområdene i Øst-Asia blir de nye brennpunktene i regionen. USA har understreket støtten til Taiwan og planlegger å trappe opp militærøvelser i Sør-Kina-havet for å sikre fri skipsfart i regionen. Dette øker risikoen for hendelser med Kina.
Østkinahavet utgjør også en evig bekymring.
9. Svart svane
– Den største risikoen har mindre å gjøre med enkeltland, det er et ukontrollert terroristangrep, sier Robin Niblett, direktøren for Chatham House i London.
Han sier et slikt angrep kan komme i mange former, inkludert cyberangrep, med enorme konsekvenser for verdensøkonomien, og med politiske kostnader.
I 2017 var det 10.900 terroristangrep, som drepte 26.400 mennesker. Det vil si at antall angrep falt for tredje år på rad, ifølge University of Maryland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
