Helt siden Malaysia ble en selvstendig stat på midten av 1950-tallet har det sørøstasiatiske landet blitt ledet av samme partikoalisjon. Nå virker velgerne ha fått nok av korrupsjonsskandaler og milliarder som har forsvunnet fra statskassen.
– Det er et stort ønske om endringer i det malaysiske samfunnet. Det har vi sett under valgkampen. Dette er første gang opposisjonen er i stand til å stå samlet som et reelt politisk alternativ, sier professor Faisal Syam Hazis ved Universiti Kebangsaan Malaysia.
Mahathir Mohamad ledet koalisjonen gjennom mange år som partileder og statsminister. Opposisjonen beskyldte ham for å føre en populistisk og lite reformvillig politikk. Politiske fiender fra alle partier – også hans eget – ble møtt med alt fra personlig konkurs til fengsel.
Politisk comeback
Likevel lengter mange velgere lengter tilbake da Mahathir styrte. Som statsminister fra 1981 til 2003 plasserte han Malaysia på kartet med nye motorveier, ny hovedflyplass og noen av verdens høyeste bygninger. Investorer flokket til landet og sørget for økonomisk vekst.
På onsdag kan de få tilbake Mahathir som statsminister – med litt flaks. I en alder av 92 år har han gjort comeback i malaysisk politikk og leder en opposisjonskoalisjon under parlamentsvalget.
Professor Faisal Syam Hazis mener Mahathir er i stand til å ta pulsen på det malaysiske samfunnet. Han har vært involvert i politikk siden 1940-tallet.
– Mahathir var ikke kjent for demokratiske reformer da han styrte på 1990-tallet. Hvorfor ser velgerne annerledes på ham nå?
– Han har forsøkt å få gjennomslag for endringer i eget parti. Det lyktes han ikke med og har fått med seg opposisjonspartiene. Han innser han har begått feil og det er dette han forsøker å rette opp, sier Faisal.
Professoren sier han ikke trodde at Mahathir ville klare å samle opposisjonen.
– Jeg tok feil. Det er en mulighet for at de kan danne regjering, sier Faisal, som mener at velgerne uansett resultat er blitt mer politisk bevisste.
Politiske fiender samles
Sentral i opposisjonskoalisjonen er Mahathirs tidligere kronprins. Anwar Ibrahim var visestatsminister og finansminister på midten av 1990-tallet, før han ble sparket av Mahathir. Anwar ble arrestert og banket opp av landets daværende politisjef.
Han er blitt dømt en rekke ganger for blant annet sodomi og vil bli løslatt i juni. Han kan ikke stille til valg, mens hans kone og datter spiller nøkkelroller i koalisjonen hvor Mahathir er statsministerkandidat.
Familien har ledet «reformasi»-bevegelsen i nesten 20 år.
«Jeg oppfordrer alle om å slå følge med folkebevegelsen og forlange endringer», sa Anwar på tirsdag i en uttalelse, hvor han støttet Mahathir.
Mahathir har beklaget behandlingen Anwar fikk i 1997 og blitt tilgitt av Anwar.
«Mahathir har vist tålmodighet tidligere, akseptert tidligere svakheter og unnskyldt seg. Han har brukt tid og krefter på å gi verdighet til det malaysiske folk», sa Anwar.
Mahathir har lovet å søke benådning for Anwar slik at han kan gå tilbake til politikken og overta som statsminister hvis opposisjonen får flertall.
Skandalestatsminister
Statsminister Najib Razak, som leder regjeringskoalisjonen Barisan Nasional (Nasjonal Front), har vært involvert i en rekke korrupsjonsskandaler de siste årene.
– Listen over skandaler rundt regjeringsmedlemmer er lang. Dette er blitt brukt under valgkampen, sier Faisal.
Internasjonale medier avslørte at seks milliarder kroner hadde havnet på statsministerens privatkonto før valget for fem år siden. Stesønnen har svidd av flere milliarder kroner på filmeventyr i Hollywood og kjøp av luksuseiendommer i USA og Storbritannia. En etterforskning i Malaysia frikjente statsministeren. En visestatsminister gikk av i protest.
– Vårt politiske grunnfjell er fortsatt sterkt og intakt. Derfor føler jeg meg trygg på at vi vil vinne, sa Najib i et intervju med en statskontrollert og regjeringsvennlig tv-kanal på mandag kveld.
– Hvordan vil utenlandske investorer se på et mulig regjeringsskifte?
– Jeg tror det kan bli positivt. Den sittende regjeringen har ikke fått utrettet mye. De har splittet samfunnet ved religiøse og etniske skiller. Det skaper ikke et inkluderende samfunn. Opposisjonen tilbyr mer åpenhet og reformer. Enhver endring er positivt, sier Faisal Syam Hazis.(Vilkår)