Antall arbeidsplasser utenfor jordbrukssektoren, også kjent som «non-farm payrolls» lå på 528.000 i juli. Dette er det dobbelte av det som var ventet.
– Dette er veldig høyt. Jeg ser allerede at rentene stiger og aksjene faller, sier sjeføkonom Anders Johansen i Danske Bank.
Ifølge Johansen må man helt tilbake til februar for å finne så sterke jobbtall. Arbeidsløsheten faller også fra 3,6 prosent til 3,5 prosent. Selv om dette i utgangspunktet er positivt, tyder det på at den amerikanske sentralbanken vil måtte sette opp renten ytterligere i kommende måneder.
– Fed har sagt at de må få arbeidsløsheten litt opp for å få kontroll på inflasjonen. Det folk nå frykter er at Fed igjen må sette opp renten mer enn man hadde håpet.
Konsensus hos analytikerne på forhånd pekte mot en uendret ledighetsrate på 3,6 prosent, og en økning i antall arbeidsplasser utenfor jordbrukssektoren på 250.000.
– Det er litt sånn nå at «good news is bad news», og «bad news is good news». Egentlig er det positivt at økonomien er så sterk, men dette blir litt for sterkt rett og slett.
Timelønningene stiger
Månedsveksten for timelønningene steg også. Rapporten reviderte samtidig opp tilsvarende tall for juni og mai ble revidert noe opp. Det vil ifølge Johansen si at rapporten er enda sterkere enn først antatt.
– Statsrentene i USA stiger ganske mye og den amerikanske dollaren styrkes.
I forkant av rapporten hadde markedet ventet en månedsvekst i timelønninger på 0,3 prosent i juli, tilsvarende som juni, og med en årsvekst på 4,9 prosent.
Rapporten viser at månedsveksten i timelønninger var på 0,5 prosent i juli. Årsveksten lå til gjengjeld på 5,5 prosent.
De høye lønnstallene betyr dermed at Fed settes ytterligere under press.
«Med oppgangen i styringsrenteforventningene den siste uken, ser markedet snaue 40 prosent sannsynlighet for at det blir enda en trippelheving fra Fed i september», skriver analytikerne Marius Hov, Sara Midtgaard og Nils Knudsen i Handelsbankens morgenrapport fredag.
Dagens sterke arbeidsmarkedsrapport og et fortsatt for sterkt lønnspress, kan føre til sannsynlighetsovervekt for trippelheving ved rentemøtet i september, skriver analytikerne.
«Lagging indicator»
Av investorer omtales jobbtallene som månedens viktigste tall. Dette er fordi de sier noe om hvordan det går med den amerikanske økonomien.
– Jobbtallene er ofte omtalt som «lagging indicator», det vil si at de er en indikator på hvordan det går med økonomien, men det vises her kun etter at økonomien faktisk har svekket seg, forklarer Johansen.
Det betyr at svake jobbtall for juli vil være en bekreftelse på de svake tallene for amerikansk bruttonasjonalprodukt (bnp) for første og andre kvartal. Bnp-tallene falt med 0,9 prosent i andre kvartal. På forhånd var det ventet en oppgang på 0,5 prosent.
– Ekstra press i økonomien
Fed, også kjent som den amerikanske sentralbanken, har et mandat om å ha en inflasjon på rundt to prosent og en arbeidsløshet på fire prosent, forklarer Johansen.
– Når er inflasjonen altfor høy og arbeidsløsheten er under fire prosent. Det gir ekstra press i økonomien, sier Johansen.
Han forklarer jobbtallenes innvirkning på den amerikanske økonomien slik:
– Dersom non-farm payrolls stiger betydelig mindre enn forventet, er det negativt og et varsel om at det går dårligere i økonomien enn ventet. Trolig vil rentene falle noe som følge av tallene og aksjer vil stige ettersom Fed trolig må sette opp renten mindre enn det de ellers ville ha gjort.
Når det motsatte skjer fører dette til stigende renter, fallende aksjer og en styrket dollar, forklarer Johansen.
Trippel renteheving
Inflasjonstallene for juni måned viste en inflasjon på 9,1 prosent – det høyeste nivået siden 1981. Ledighetsraten lå på 3,6 prosent i juni.
Samme måned ble det skapt 372.000 nye jobber utenfor landbruket. Dette var betydelig høyere enn det konsensus på forhånd hadde ventet, som var 266.000 nye jobber. Det førte til at de amerikanske rentene steg.
I en såkalt «trippeheving» besluttet Fed å heve renten med 0,75 prosentpoeng i juni. Dette var den største renteøkningen sentralbanken har gjort siden 1994. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.