Det ble skapt 261.000 nye arbeidsplasser utenfor jordbrukssektoren i USA i oktober – en god del mer enn ventet.

På forhånd var det nemlig i snitt ventet 197.000 nye arbeidsplasser ifølge Bloomberg, samtidig som flertallet av de spurte økonomene anslo 175.000 nye arbeidsplasser.

Arbeidsledigheten endte samtidig på 3,7 prosent. Det er 0,1 prosentpoeng mer enn ventet og 0,2 prosentpoeng mer enn i september.

Antall nye arbeidsplasser, som går under navnet nonfarm payrolls, omtales ofte som «månedens viktigste». Tallet er særlig interessant når den amerikanske sentralbanken nå innbitt strammer inn pengepolitikken for å få bukt med skyhøy inflasjon.

– Selv om arbeidsledigheten stiger noe, så var dette høyere enn forventet og vil si at Fed alt annet like må sette opp rentene mer enn ellers, sier Anders Johansen, sjefstrateg i Danske Bank.

Fed ønsker det motsatte

Et av målene med rentehevingene er å bremse økonomien, og som en konsekvens av dette få opp arbeidsledigheten. Dette i en amerikansk økonomi som på flere måter er brennhet, med en arbeidsledighet som er historisk lav.

– Enn så lenge har sysselsettingen i USA vært veldig høy, det vil si at arbeidsledigheten har vært veldig lav. Så lenge det skapes mer enn 100.000 nye arbeidsplasser vil det si at arbeidsmarkedet blir strammere, sier Johansen.

– Akkurat nå ønsker Fed det motsatte. Derfor må de til en periode der dette tallet blir et stykke under 100.000 i en periode, for å få arbeidsløsheten opp mot cirka fire prosent. Og gjerne noe over det som de selv sa i sine siste «dot plots» fra september, legger Johansen til.

Øker arbeidsledigheten, vil det kunne redusere inflasjonspresset som økt lønnsvekst kan bidra til.

En arbeidsledighet på fire prosent regnes som et nivå som i teorien ikke vil være inflasjonsdrivende, altså at det ikke bidrar til pris- og lønnsvekstspiraltendenser.

Arbeidsdeltagelsen faller

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, peker også på at dette ikke er spesielt godt nytt for den amerikanske sentralbanken.

– Jeg tenker da spesielt på det videre fallet i yrkesdeltagelsen – altså tilbudssiden i arbeidsmarkedet, og det at månedsveksten i lønningene kom inn sterkere enn ventet, sier han.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, mener dette underbygger at det fortsatt er et stykke opp til rentetoppen i USA.
Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, mener dette underbygger at det fortsatt er et stykke opp til rentetoppen i USA. (Foto: Fartein Rudjord)

Timelønnsveksten endte på 0,4 prosent på månedsbasis og 4,7 prosent på månedsbasis. Sistnevnte var som ventet, mens førstnevnte var 0,1 prosentpoeng mer enn ventet.

Det er det amerikanske arbeidsdepartementet som utgir tallene, og disse viser også at arbeidsdeltagelsen, altså hvor stor del av befolkningen i arbeidsfør alder som deltar i arbeidslivet, falt 0,1 prosentpoeng til 62,2 prosent.

Lant til rentetoppen

I september var tallet nye arbeidsplasser til sammenligning 263.000, et tall som også den gang var høyere enn ventet.

– Arbeidsmarkedet er fortsatt ute av balanse, med en etterspørsel etter arbeidskraft som er langt høyere enn tilbudet, sa Fed-sjef Jerome Powell etter den seneste rentehevingen i rekken, nemlig trippelhevingen som kom onsdag.

I etterkant av tallslippet fredag er rentene på amerikanske statsobligasjoner relativt uendrede, etter å ha styrket seg markant etter rentebeskjeden onsdag.

– Dette bare underbygger at det fortsatt er et godt stykke opp til rentetoppen i USA, sier Gonsholt Hov.

– Inflasjonstallene fra USA neste uke blir også svært viktige, legger han til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.